onsdag 20. juni 2012

Spisesituasjonen

"Spisesituasjonen" er vel egentlig et ord som brukes mer i miljøterapi enn i de private hjem, men det er bedre enn å kalle det "middagskaoset" eller "matkrigen". Selv om det og er dekkende.

Når alle har kommet seg inn og fått av sko og jakke (kan du sette skoa dine på plass Kasper? Du og Lykke. Jo du vet hvor de skal stå. Joda det er der de står hver dag. Nei ikke hiv de. Nei ikke spark de av. Au! Mamma får vondt i hodet når du sparker de av så de detter i hodet mitt! Her er den, kan du sette den på plass? Jo. Jo. JO! Og lua i skuffa di. Jo. Jo. JO! Kan du være ukens hjelper? Flink gutt, takk skal du ha. Ja du og er ukens hjelper Lykke. Ja dere er superhelter begge to. Neineinei ikke gå inn i kjellerstua. Ja se så fine pusebæibier. Nei vær snill med dem. Bare klappe fint. Ja Mathea mamma skal bare ta av dressen din. Vent litt Mathea. SLEPP NED PUSEBÆIBIEN! Nei jeg mente sett den fint ned, ikke bare slepp den! Sånn ja, se fine pusen. NEINEINEI MATHEA IKKE KLATRE I TRAPPA UTEN MAMMA!) så går vi opp og lager middag. Ja mamma skal holde hånda di Lykke. Nei Kasper du må gå opp selv, mamma har ikke flere hender. FØRSTEMANN OPP! Ja du vant. Jada du og Lykke. Mamma tapte, det er greit.

Alle vasker hender, og forhåpentligvis trenger vi ikke å bytte tøy eller tørke gulvet etter det. Vann er gøy :)

Så begynner moroa.
Alle skal sitte benk, og Mathea kan ikke snus ryggen til. Når en er ett år så er det blodig urettferdig at det ikke er lov å klatre på bardisken, bare fordi det er halvannen meter ned på den andre siden. Og når en er tre år så er det like urettferdig at det ikke er lov å leke med myntene som ligger på benken. Eller kortene til pappa. Eller tygge en bit i alle fruktene i skåla. Heldigvis kan en kjøpe seg opp til flere minutter med å la dem rote i bestikkskuffa. Og rydde - det kan jeg gjøre seinere en gang.

Nei du kan ikke få yoghurt. Ja jeg skjønner at dere er sultne. Nei du kan ikke få knekkebrød heller, vi holder jo på å lage middag! Ja du er veldig sulten. Selv om du spiste frukt og knekkebrød i barnehagen for en time siden. Nei du kan ikke få kjeks, se nå koker potetene! Jo du liker poteter. Jo det gjør du. Jo du spiser masse poteter, og i går sa du at du ELSKA det. Jo det sa du. Kan du sitte i ro Mathea? Neineinei ikke spis opp all maisen, den skal jo i middagen! Slepp boksen. SLEPP BOKSEN! Ja alle skal få litt. Nei nå må vi ha resten i middagen. Jo det må vi. Jo det må vi. Se nå skal bare mamma steike resten så er vi klare. Ja jeg skal hjelpe deg ned Kasper. Ja deg og Lykke. Ja deg og Mathea. Næmmen ikke vræle, du ville jo ned! Mamma kan jo ikke bære deg samtidig som jeg lager middag! Hvor ble den maisboksen av? Kasper?

Når middagen endelig er ferdig og alle nesten har dødd av sult mamma!, så må vi diskutere bestikk og tallerker. Og hvem som skal dekke på. Hvem vil være ukens hjelper nå da? Fint, her er gaffel og kniv. Ikke stikk Kasper med den Lykke. Nei Kasper legg det pent på bordet. Kan dere sette dere? Hva vil dere ha å drikke? Ja jeg skal se om jeg finner prinse-og prinsessekoppene. Nei du har ikke prinsessekopp Kasper, du har prinsekopp. Jo men når du er gutt så er du prins, ikke prinsesse. Det er ikke mamma som bestemmer det, sånn er det bare! Nei det er ikke urettferdig. Nå skal mamma legge opp middagen! Neineinei Mathea ikke snu koppen på hodet! Sukk. Kasper kan du finne klut? Vær så snill? Takk vennen min. Ikke skrike Mathea, det var du som snudde koppen på hodet, du skal få den tilbake når mamma setter seg. Shh.

Skulle seriøst hatt ei vifte til å kjøle ned maten, for den blir temperert alt for seint for små pirayaer. BLÅÅÅSE MAMMAAAA! AUAUAUAUAU! IKKJE BLÅS PÅ LYKKE SITT FØRST! DET BLIR JO AAALDRI MIN TUR!
Det er klart at bordmanerer er pent, men man velger sine kamper. Er de mette (eller skriker høyt nok), så får de gå. Det er uansett ikke lenge til kveldsmat. Og vil de komme tilbake for en skei til, så er det og greit. Spis litt mer enn mais da vennen min. Nei jeg har ikke sett at du har spist kjøtt. Ta et løvebit. Få se hvem som kan ta størst bit! Ikke gå fra bordet uten å vaske henda! Ketsjup på sofaen ja. Herlig.

Innimellom blir jeg overrasket over at unger kan være runde til tross for en "eg lige isje det"-periode. Andre ganger er jeg facinert av hvor enormt mye en unge kan stappe i seg. Heldigvis jevner det seg ut over tid :)

Når timeouter og matkriger og meklinger og blåsing og forklaring på hva alt er (eg lige ikkje det treet der mamma. Jo det heter brokkoli og alle superhelter spiser det. Spesielt hulken, det er derfor han er grønn og sterk) og ingen vil sitte i ro eller på fanget og deres middagsstund er over, og de to eldste har gått fra bordet, så er det bare å nyte måltidet sammen med Mathea. Hun spiser og koser seg og tar seg god tid uansett om det stormer rundt henne.
Jeg må bare huske å bytte tøy på henne før jeg setter henne ned, for ta mitt ord på det: Ris for eksempel, klistrer seg inni alle folder på tøyet (og ungen) og kan spres uteover MANGE kvadratmeter. Og det er ganske klissete. Også må gulvet vaskes ASAP, gjerne før det er satt i oppvaskemaskina, for å unngå at katter og unger spiser og tråkker oppå alt om en annen.
Jeg er veldig klar over at vi kunne ha spart en formue på matbudsjettet hvis vi hadde fått SPIST all maten, og ikke dumpet halvparten på gulvet. Mathea sin måte å si at hun er ferdig på er å legge koppen oppå tallerkenen, for så å fint sette alt i løse lufta på siden av stolen. Splætt.
Er du forsynt vennen min?

Og noen lurer på om det er kjipt å jobbe turnus. To kveldsvakter = to middager i uka uten unger. Det er ferie for en småbarnsmor ;)

1 kommentar:

  1. Oh the sheer fun of it all!:) Those are some happy and busy busy busy children you've got there!:)

    SvarSlett