Dere er hjertelig velkomne!

Jeg er veldig glad i besøk. Vi er heldige og kjenner masse søte mennesker som vi er veldig glad i å tilbringe tid med. Fra jeg var 19 har jeg hatt hjem som alltid har hatt åpen dør for de som vil stikke innom, og det har jeg enda. Før pleide jeg å drikke kaffi og skravle med gjestene mine. Det var før pirayaene.

Når det nå dinger på døra springer først alle hylende i fryd til vinduet for å se hvem det er. Hvis det er noen de ikke ser så ofte så blir det gjerne litt skjelving i underleppa og alle tre klamrer seg til mammaen sin, som med en unge hengende i hvert bein og en unge på hofta roper ned at de må bare komme inn. Det er ikke lett å gå i trapper med tre pirayaer hengede på seg. Så alle sammen: Bare bank på og kom inn, ikke vent til døra blir åpna.

Hvis gjestene har barn med seg, og pirayaene kjenner dette barnet, kan det bli en aldeles fredfull ettermiddag i opptil flere minutter av gangen. Andre barn har nemlig en slags nøytraliserende effekt på mine, og i stedet for å krangle seg imellom så leker de sammen med gjesten sin. Nei alle må dele, ja det er din men når vi har besøk så må alle dele. Jo Lykke får være med og. Vær snill med Mathea! Ikke kjør på henne! Nei det er bare to mikrofoner til cd-spilleren, nå må dere vente på tur. Joda sånn er det. Nei ikke kvel Lykke med ledningen! Ikke slå Lykke! Nå blir mamma døv. Jeg tror vi setter vekk hele cd-spilleren, så kan vi leke med noe annet heller. Ikke skrik Lykke. Nei Kasper så trist var det ikke. Ikke grin er du snill.
Felles for alle små besøkende er at de oppfører seg ganske så eksemplarisk. Lurer på hvordan foreldrene får det til.

Pirayakallenavnet stammer fra et sånt besøk. Den lille gjesten lekte pent for seg selv, mens mine oppførte seg virkelig som noen - pirayaer. Eller tornadoer. Jeg var ganske svett etter å ha avvegret nedløping, putekrig, noen ufine slående "argumenter" for hvem sin tur det var, osv. Når en kommer på besøk til noen med tre små barn så må du bare stå på for å hevde deg. Det er survival of the fittest som gjelder.

Når den lille gjesten gjerne kommer aleine med mammaen sin bør mammaen komme forberedt med en del tålmodighet. For det blir mye halve setninger og gjerne ikke så mye tid til å høre svarene. Det betyr ikke at svarene ikke er interessante, men derimot at sikkerhet kommer først. Såeh...hvordan går det med deg da? NEI NEI NEI KASPER husker du hva mamma sa om å dele? Ja Lykke jeg kommer, så fliink du er å bæsje på doen! Ja, jeg hørte ikke, hvordan går det med deg KASPER! Slutt nå da! Nå tar mamma den vekk! Var du ute i helga? Urk, Mathea har du stinky i bleia? LUKK TRAPPEGRINDA ETTER DEG! Flink gutt. Jo vi må det, for ellers kan Mathea dette ned. Nei hun kan ikke gå i trappene uten mamma. Nei hun får ikke lov til det. Nei! Skal vi blåse ballonger? Finn dem da! Ikke hopp på mamma! Kan du gå å leke? Nei Kasper gå ned fra kjøkkenbenken! Nei det er ikke lørdag i dag!

Og mens mammagjesten tar seg en tur på toalettet så spurter jeg ned i kjelleren for å hive på en maskin med klær mens ørene henger igjen oppe for å høre at det ikke blir krig. Med tre maskiner om dagen så må en nytte hvert minutt. Hvis jeg er heldig så rekker jeg å feie opp smulene jeg såg og håpa at gjestene ikke såg samtidig.

De små magene vet akkurat når det nærmer seg kveldsmattid, jada mamma skal finne yoghurt, nei ikke den yoghurten for vi har ikke nok til alle. Vil din lille ha yoghurt og? Kan du gi til alle Kasper? Nei vi har bare en drageskei og nå var det Lykke sin tur. Nei mamma ødela ikke lokket, jammen kjære deg, jeg bare hjalp, du kan åpne resten. Jo du kan spise den allikevel, nei du får ikke ny. Nei det får du ikke. IKKE GÅ FRA YOGHURTEN DIN KASPER MATHEA TAR DEN ååå så flink du er Mathea. Spiser yoghurt med henda. Jaaa så blid. Jo mamma må vaske deg nå. Uff så trøtt du ble nå. Skal dere gå ja? Det var kjekt å se dere! Snakkes på face etterpå!