søndag 10. juni 2012

Søndag er slappeavdagen

Jeg og mannen bytter på å være aleineforeldre. Dette skyldes at jeg jobber turnus, og han arbeider med å grave/støpe/bygge på huset. Det er sånn det må være, og det går jo bra, men jammen gleder vi oss til å se hverandre litt mer. når huset er ferdig. Ikke minst at vi da får flere soverom oooog walkincloset! 
Sånn inntil videre er jaffal de søndagene jeg ikke jobber familiedag, og da er vi sammen alle fem. Det trenger vi, det er verdifull tid som blir brukt til å gjøre kjekke ting og skape minner. Noen søndager er lettere å overleve enn andre...

Og siden søndagene dermed er den dagen vi har to til tre bemanning på barna så blir det ukas roligste dag. En myk begynnelse for bloggleserne altså ;)

I dag sto jeg og jentene opp ti på seks. Da var det ikke håp lenger, det var full fest i senga. I løpet av natta kom først toåringen Lykke snikende inn, deretter henta jeg ettåringen Mathea på et uvisst tidspunkt (men det var veldig mørkt ute). Nei det er ikke lurt å legge ungene inn i senga di når de krever det på natta. Ja de skjønner fort at det funker. Men er vi desperate etter søvn? Jepp. Så hos oss gjelder reglen: Sov hvor du vil, bare du sover.
Men jaffal, etter at jentene høylydt hadde uttrykka sin glede over å starte en ny dag, så tusla vi ut i stua. Nei det er ikke gattidag (nugattidag, dvs lørdag) i dag. Ja du kan få grøt. Ja mamma skal bære den. Ja du kan få juice. Åneidu, den vil mamma bære for deg. Uff ja jeg glemte den, skal bare gi Mathea litt mat før jeg henter den. Neineineinei ikke hent den selv, ja mamma skal finne klut. Å kjære lille venn Mathea, du spiste selv du ja. Hurraaaa. Ja du er veldig flink. Og veldig blid. Lykke kan du finne en klut til? 

Når den første frokosten var fortært, jenter og gulv og bord vasket og serviset satt på kjøkkenet (haha! Den har vi gått på før! I tell you - smuler overALT! Selv om fatene såg tomme ut før pirayaene fikk tak i dem).
Jeg og Lykke rigga oss til i sofaen og prøvde å se resten av en film som vi begynte på i går, mens jeg underholdt Mathea (Hvordan lages i grunnen barn som leker selv??)

Så kom Kasper, treåringen, og jeg laga frokost til ham. Han satt seg i sofaen med jentene og jeg gikk for å rydde kjøkkenet. Dessverre har vi ingen husnisser som gjør sånt for oss etter at vi har lagt oss :(
Når kjøkkenet var tålig så var det på an igjen med å vaske biola og prim og tre kvadratmeter med pulverisert brød siden Kasper ikke ville ha frokosten sin men lot Mathea herje med den i stedet.
Filmen tok slutt etter at interessen til pirayaene tok slutt, og da var Mathea blitt forferdelig trøtt. Ingenting var greit lenger, og jeg prøvde å legge henne i senga. Det resulterte i en rasende liten frøken som var veldig fornærmet for at mamma kunne finne på å gjøre noe sånt. Jeg vekket mannen (vekket...haha...jaget han utav senga heter det, det er vanskelig å sove i huset vårt når noen ikke vil). Han sto opp for å passe på at de to eldste ikke rev ned noe, tegna på noe med sprittusj (nei de ligger ikke og slenger. Jeg aner virkelig ikke hvor de finner dem), klatrer på noe som kan være farlig (selv om alt er skrudd fast så hadde det ikke overraska meg om jeg fant en av dem i taket en dag altså) eller spiste nugatti med skei (det har skjedd. Mer enn en gang. Her kommer den klatringa inn)

Hvis noen lurer på hvorfor jeg liker å gå tur så kommer svaret nå: En unge sovner i vogna, de to andre er inne og jeg kan ikke høre dem. Ahhhh! Livet er godt noen ganger!
Mamma og minstegullet i Fugleparken litt seinere på dagen <3

1 kommentar:

  1. Jeg ler så jeg griner, kjenner meg så alt for godt igjen, og kommer garantert til å følge! :D *klem*

    SvarSlett