søndag 10. juni 2012

En pluss en blir...fem :)

Sterkt inspirert av casakaosbloggen til Marte og Sjur har jeg funnet ut at jeg har jammen litt galskap å dele med verden jeg også. Som mamma til tre små, på ett, to og tre år, så går det ganske vilt for seg til tider.

Litt om oss:
Jeg er 32 år og jobber som miljøterapeut innen rus og psykiatri. Jeg er gift med Jan Henrik, som er elektriker og handymanny. Sammen har vi de ovennevnte tre barn, også kalt pirayaene.

Vi bor i ei bygd rett utforbi Sandnes i Rogaland, og huset er vårt hjem, vår borg, vårt paradis. Huset er aldri ryddig eller reint i mer enn noen sekunder i slengen, selv om jeg bruker altfor mange timer på å rydde og vaske. MEN det er åpent for små og store venner (uten støv på hjernen, host host), rett som det er lukter det middag eller bollebakst eller vafler eller nysteikte knekkebrød (eller tjernobylbleier eller eple som har falt bak sofaen og blitt glemt). Vi er ikke minst glad for besøk fordi det har en nøytraliserende effekt på ungene våre, som oppfører seg mye penere sammen med andre. Oooog det er mulig at lunta til de voksne blir litt lenger når det er flere som finner på rampestreker, enn bare våre egne.
Vi har veldig dårlig humor, men ler mye. Vi kan bli ganske slitne, men pleier å holde aktivitetsnivået oppe. Tross alt - dagene som fyker forbi, det er jo de som er livet! :)

Nå er mitt sterke håp at blogginga ikke skal føre til bekymringsmeldinger til barnevernet, men derimot litt fnising eller gjenkjenning (eller sympati. Vi tar imot sympati). Og kanskje noen støtteerklæringer. I tillegg er det veldig fint å kunne gi andre en liten innsikt i hvor kaotisk småbarnslivet er for oss som ikke alltid har strøkne rene veloppdragne barn og stålkontroll. For det hender at statistene i hverdagslivet må tre hjelpende til. Det kommer jeg tilbake til ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar