fredag 22. mars 2013

"Det er så dyrt å ha unger"

I dette innlegget skal jeg innom to påstander:
1: "Det er så dyrt å ha unger"
og
2: "Jeg kan ikke snu ryggen til den ungen min et øyeblikk"

Jeg har reist på påskeferie med ungene. Frem til mandag er jeg fungerende aleinemamma. Masse kvalitetstid, kjekke aktiviteter, moro sprell, niks tv, tilstedeværelse. Det begynte bra, med at en mamma på første ferje ble blek og imponert når hun skjønte at jeg skulle kjøre nesten like langt som henne, bare med noen unger ekstra og en mann mindre. Jeg var ganske fornøyd og stolt og litt høy på pæra. BÆÆÆÆÆRT (sånn feil svar-alarmlyd). Ja Karma jeg vet, det er ikke lov å bli høy på pæra. Da får jeg det rett i fleisen igjen. Indeed!

Det begynte med at jentene slåss om go`stolen til Moffa. Mellom dem lå ipaden hans. Nå har den ipaden er litt unikt mønster på ramma. Jepp, den gikk i gulvet, og tyngdekraft + gulv = knas. Host. Reiseforsikring, hvordan fungerer det egentlig?

Deretter fortsatte det med at minste pirayaen innviet badesesongen.

De som har lest bloggen en stund husker kanskje at størstepirayaen avsluttet den i oktober i fjor. Det var fem grader i vannet da, og jeg tipper - to nå. Men, denne mammaen var ved godt mot og hentet et nytt par cherroxer. Hahah! Godt forberedt. Tenkte jeg. Ny BÆÆÆÆRT. Ikke godt nok, for det tok jammen ikke lang tid før det skvalpa godt i de og. Sukk.
Ai låvv fæisbokk, så jeg tok frem telefonen og knota inn
"Nåken i gulenområdet som har støvler eller cherroxer som kan lånes for helga eller arves? Bl mrk. "Badesesongen har starta".
Som alle sikkert har forstått (eller vet hoho) så kjenner jeg en masse fantastiske mennesker. Deriblant noen i gulenområdet med cherroxer og støvler i størrelse 24 og 26. Hurra! Jeg heiv jentene i bilen og freste avgårde. I tillegg til skotøy ble jeg lovet kaffi, og jeg visste jo fra før av at det kom til å bli en koooselig prat, så dette var bare vinn-vinn-vinn. Trallallaaa. Ikke ante jeg at karma bare såvidt hadde begynt å sette meg på plass, siden jeg fremdeles ikke hadde jekket meg nok ned.

Vel fremme hos min reddende engel fortalte jeg at jentene var litt sjenerte og nok kom til å sitte på fanget mitt. Men hun hadde både leker, et tillitsvekkende vesen og et koselig hus, så jentene kviknet fort til og sprang litt rundt. Jeg nøøøøt det, supa kaffi og pratet. Du vet den Jaws-soundtracken? Dum-dum-dum-dum-dum-dum. Det luktet brent. Svidd plast. Å-åo. Hello Karma. Du vet hvordan du skal få satt meg på plass. Jentene hadde nemlig skrudd på komfyren. På fullt. Og oppå lå det en plastdings (jeg fikk aldri med meg hva det hadde vært, bare hva det ble. Nemlig en seig svart gugge som brant veldig godt). Dagens brannkvinne som får årets HMS-pris er Tone. Hun har ikke bursdag før i september (?), men hvis noen har ei fin gryte til overs så har hun en i minus nå, etter at den svarte gugga ikke ville slutte å brenne.

Tusen takk for skoa, og takk for veldig god kaffi, det var veldig kjekt å se deg igjen, sorry for at vi prøvde å brenne ned huset ditt. Hvis du noensinne er på Sandnestraktene så er du hjertelig velkommen. Virkelig. Anything you need, just name it!

Jeg kjørte hjem igjen, flau, lei og bekymret for om huset hennes/deres er levbart i helga. Vel hjemme hos pappa ropte jeg opp fra gangen: "Det ble litt vel dramatisk dette", hvorpå Lykke hjelpsomt fullførte: "Vi brente bål i huset!".

Ny post på budsjettet innføres: "Sorry-for-at-vi-prøvde-å-brenne-ned-huset-ditt-her-er-blomster"-posten.

Plutselig fikk den påstanden om at "det er dyrt å ha unger" en helt ny mening, når jeg så for meg ny komfyr, rens av det meste i huset osv.
Og til de som klager på at de "aldri kan snu ryggen til ungene en gang". Har deres unger prøvd å brenne ned huset til noen kanskje? Nettopp det nei. (og hvis svaret er ja forresten så tar jeg gjerne i mot støtteerklæringer, anonyme som navngitte)

For de som er imponert over at jeg kjører åtte timer hver vei med ungene. Kjøringa er det letteste. Da er alle ungene stroppa fast i hvert sitt sete. Galskapen begynner når de sleppes ut av bilen.

tirsdag 19. mars 2013

Vi pynter til påske

Mine unger kommer enten til å bli superkreative kunstnerspirer eller grine for hver formingstime på skolen. Sånn er det å ha en veldig entusiastisk mamma som bare ELSKER å dille med alt mulig, som har en hjerne som alltid står på "høygir", og som synes at overkill er akkurat passe. Foreløpig går det greit med litt lokking og luring og distrahering og ingen sure miner for mye grising. Litt maling på arket, litt i munnen, litt på påskeegget, litt på ermet. Også tørker vi godt av oss på gensermagen etterpå. Pyttsann, vaskemaskina går jo døgndrift uansett, en malingsskvett til eller fra gjør ikke noe.

Før jul leste jeg om foreldre som gjemte vekk den julepynten som ungene lagde. Den fikk ihvert fall ikke stå i stua med kjøpepynten. Heldigvis ble det en stor diskusjon, for det gjorde meg litt lettet at ikke alle synes at stein-nisser med skakke øyne, noen random penselstrøk her og der, ei velplassert fjør, en liten forflytning av alt etter en tur i gulvet - er sjarmerende. Jeg elsker det ungene lager i barnehagen, og jeg fortsetter GJERNE hjemme. Nå passer disse små kreasjonene godt inn hos oss da. De glir liksom natulig inn i landskapet med de malingsflekkede stolene, spisebordet med alle hakkene i, den påbegynte collagen på kjøleskapet, vindusmaleriet som jeg har glemt å vaske vekk i ca to måneder nå, og badedøra som Mathea har pynta. Jeg vet jo at ikke alle har samme...design...som oss. (men jeg vet IKKE hvordan de greier å la være å få det sånn!)
Siden 2010 har jeg hatt dilla på påskeegg (nei, ikke bare Freia sine. Sånne gøye som vi kan male på og). Det over, med tigerklistremerker, laga Kasper i 2010. Han var da hmm 17 mnd ca. Veldig enkelt og med litt hjelp, men et godt minne for meg om den tiden jeg endelig følte at jeg mestret å være tobarnsmor. Lykke var nemlig en liten babypudding på den tiden, hun lå på et teppe på bordet mens jeg og Kasper satt på hver vår side og laga påskepynt :)
Vi lager ikke så veldig mange egg hvert år (tatt i betrakning at vi begynner å bli en stor familie jaffal), men de vi lager tar vi vare på. Noen omkommer dessverre i tusen knas, siden fru Klumse og klumsefamilien hennes sliter litt med the gentle touch. Det siste gikk nettopp i knas når det viste seg at jeg hadde limt det fast til bordet. Ops. Det hadde blitt skikkelig kult hvis det hadde overlevd, jeg lover.
Andre får fatale skader når vi står med lilla ballonghode og iherdig PFFFFFFFFFFFFFFFF-er mens vi prøver å blåse eggeskallet tomt. I fjor blåste faktisk mannen dem tomme med kompressor. Det første egget EKSPLODERTE, men etter det så fikk han taket på det. Kan tro det var en fornøyd mann da, som kunne være litt verktøyhandymann og ikke bare gjøresomfruenberomfordihanersnilloggodselvomdetegentligikkeerdethanharmestlysttil-mann.
Og for de minste (eller mest klumsete), eller for noen av kreasjonene som krever litt mer fleksibelt materiale enn eggeskall - så finnes isoporegg (også kalt pyse-egg. Men det er ikke noe å skamme seg over. Jeg nærmer meg 33 og trives veldig godt med isoporegg, de går det nemlig an å lime fast i bordet og få løs igjen i nesten bare en bit). Noe for alle og enhver altså. Ingen pfff-ing eller eggedosis i taket blir det heller.

Det er greit å forberede seg litt FØR ungene setter seg til bordet, ellers er de leie (eller har malt både bord og gulv) før du har funnet frem egga. Husk vaskekluter (mammaaa! Mathea spise maling igjen!). Mange vaskekluter (mamma egget hoppa på meg! Uæææ Mathea malte på meg!!). Og gulvkluter. (oiii mamma malingen datt!). Det er absolutt ikke nødvendig å styre aktivitetene, for det ungene lager - blir dritkult. Det er forskjell på å ikke styre og å hjelpe, for det å tenke og skape sammen er kjekt! 
Og hvis noe blir veldig...halvferdig...så går det jo an å fullføre, uten å utslette barnets preg på produktet.
Dessuten er det ingen skam å fortsette når ungene har lagt seg. Hvem har sagt at påskeegg bare er for barn?
Når vi er ferdige så roper vi på pappa (hvis han ikke har vært med). Han møtes av tre par barneøyer og et par mammaøyer som lyser forventningsfult når han kommer. Fornøyde, stolte, glade. Ikke to øyne står på linje, ikke ei fjør står beint. Men kule - DET er de! Kuleste egga i omegn!
Innen pinse har vi fått vekk såpass mye malingsflekker fra bord og stoler at vi kan sitte ved spisebordet med hvite. Nei. Lyse. Nei. Ikke nødvendigvis bare svarte klær igjen.
Og når vi har kommet så langt så har nok mammaen en masse tanker og ideer om hvilke egg vi kan lage neste år. I år lager vi superegg og spidermanegg (hvor er miniedderkoppene fra Halloween nå forresten? Ikke i Halloween-kassa jaffal. Der var det bare masse annet oppi som er kult på Halloween, men ganske skummelt rett før påske. Jeg skvatt seriøst når jeg stakk hånda nedi og løfta opp en diger edderkopp. Grøss. Grøøøøøss!).

Størstepirayaen har dessuten bestilt batman-egg, så vi får se om vi får det til.
Du vet at det er rett betjening til rett (hobby)butikk når du ber om rød og gul filt og forteller at du skal lage supermann-kapper til påskeegg, og de bare nikker anerkjennende, i stedet for å smile fint mens de rygger mot døra mens de skriker PSYYYY-KOOOO-TIIIIII-SSSSSSK!!! inni seg mens de febrilsk trykker 113 i smug bak ryggen.
Jeg fikk G i forming. Eneste dusteG-en jeg noensinne har fått. Up yours, formingslærer.

onsdag 13. mars 2013

Ikke alt går etter planen...

Det er klart at ikke alt kan gå etter planen, eller sånn som jeg vil det. Men jeg hadde satt pris på at alle kunne gjøre som jeg ville (litt oftere jaffal). Her kommer en minidokumentar om daglige utfordringer.
*
1. Jeg får mye skryt for at ungene er så fotogene, at alle ser frem og smiler på likt. Tro meg, det ligger mange tusen forsøk bak hver blink. Hilsen meg som nettopp har kjøpt 15 gb ekstra på iCloud.

Vi begynner å øve til julekortbildet allerede i februar. Godt at vi enda har ni måneder på oss.

2. Jeg fatter og begriper ikke hvordan noen greier seg med bare ett eller to sett uteklær. Her går det JAFFAL to sett til dagen. Du vet at du er husmor når du ønsker deg en sånn en institusjons-vaskemaskin. (Går det an å vaske unger i den og?)

3. Det er om å være fleksible når det gjelder aktiviteter.
Planen var: Landhockey. I praksis ble det: Vannhockey. O vestland vestland.
4. Planen var: At Mathea skal lære seg å smøre på brødskiva si selv. I praksis ble det: Brødskive med smør, prim, syltetøy, ost, skinke, egg, kaviar og majones. Nam nam. (Etter at alt var kommet på brødskiva ble det sleika av igjen, og når måltidet var avsluttet lå det ei blaut skive med masse påleggsrester igjen på tallerkenen)

 5. Planen var: At ungene skulle legge seg. Og jeg hadde hatt nedtelling en stund, for volum og surhetsgrad hadde vært lite motiverende i noen timer. Meeen når timen var slagen og jeg tenkte at jeg hadde vunnet (altså overlevd til sengetid) så var alle smørblide og helt enige om å bygge hytte i stua.
 6. Planen var: Stikke en kjapp tur innom XXL og kjøpe ny jakke til Kasper, siden glidelåsen røk på den forrige og de ikke hadde flere igjen. I praksis var vi faretruende nærme sengetid. For de som trodde at flyalarmen gikk på Forus i går: Det var bare vi som var ute og handlet.
 7. Planen var: At størstepirayaen skulle sykle selv. I praksis var vi igjen for nærme sengetid, så han havna i sykkelvogna med minsta, mens mamma og pappa bytta på å frakte sykkelen hjem. Det er ganske tungt å sykle med en til to unger bakpå og en liten sykkel som må holdes rett ut.
Såh. Ikke alt går etter planen. Og noen ting ser jeg jo komme, etter fire og et halvt års erfaring. Det er nesten så jeg blir overrasket når noe går etter planen. Ikke at det trenger å være en dårlig ting. Mathea var absolutt ikke planlagt, men verdens beste overraskelse.
Jeg antar at mye går mer smooth desto eldre ungene blir (eller kanskje det bare er jeg som lærer meg å tilpasse forventningene?)
Uansett. Vi får fortsette å øve til julekortet.

mandag 4. mars 2013

50 ting som gjør ungen min sint

Jeg fikk et tips fra ei veninne om noe å skrive om (og det blir jeg alltid glad for). 50 ting som gjør ungen min sint....og siden jeg har tre unger, så blir det et daglig minefelt.

Første piraya: Er egentlig en rolig fyr, så femti ting er kanskje litt mye å skulle ramse opp. Ikke bryr han seg veldig om klær, vi får pusse tenna på ham, og i stedet for å bli sint så blir han gjerne lei seg. I det hele tatt kan de få sinnatoktene hans summeres opp med:
1. Jeg er trøtt, og alt er galt
2. Det er ikke lørdag, jeg vil ha lørdag
3. Det er ikke lekedag, jeg vil ha leken min med meg i barnehagen
4. Lillesøss får være lenger oppe enn meg, bare fordi jeg er utslitt og skriker, det er urettferdig.
5. Jeg hadde en forventning som ble brutt, derfor er jeg sint.

Altså forståelige saker. Det var veldig lett å være mammaen hans. Ikke visste vi hva vi bega oss utpå når vi fikk nr to. For der har du dynamitt!
1. Dagen starter med at mamma må tisse når hun vil ha frokost. For en fornærmelse.
2. Hun fikk ikke være med mamma på do. Nå er jaffal resten av familien vekket.
3. Hun vil egentlig ikke ha frokost, fordi mamma var så frekk å tisse uten henne på badet. Når hun først kommer på glid igjen så vil hun bare ha rosa biola, fordi hun liker bare rosa. Den blå er Ø! Jooo mamma, kartongen er blååå, blå er guttefarge, og den smaker Ø!
4. Biolaen er i feil glass.
5. Vi har feil type polarbrød. Den smaker Ø mamma!
6. Mandag er ikke nugattidag.
7. Det er heller ikke lov med nugatti på matpakken
8. Kasper såg på henne under frokosten
9. Kasper svarte ikke at han ville være vennen hennes.
10.Vi har ikke rett type polarbrød til matpakka.
11. Hun fikk den rosa legoboksen til å ha frukt i oppi matboksen. Hun liker jo ikke rosa. Hun vil ha blå.
12. Pæra var skjært opp feil.
13. Hun ville ikke ha pålegg på brødet.
14. Hun ville jo ha pålegg på brødet!
15. Hun vil ha kjole på seg. Den må være rosa mamma.
16. Neeeei eg vil ikkje ha den rosa kjolen mamma, eg vil ha feriekjolen min!
17. Vi har ikke juletre. Hun vil ha juletre. Og når jeg svarer at vi skal få juletre når hun har bursdag neste gang, så tilbyr hun seg snilt nok å ha bursdag i dag.
18. Kasper gikk på do uten henne.
19. Mathea prøvde å åpne badedøra når hun var på do.
20. Hun måtte vaske hendene etter å ha vært på do
21. Hun måtte pusse tenna
22. Hun pusset ikke tenna godt nok, så jeg måtte hjelpe. Så nå er jeg plaget av øresus.
23. Det er enda to dager til de skal reise til Danmark. Hun vil reise NÅ.
24. Hun ville ikke gå ned å hente sekken sin.
25. Jeg hentet sekken hennes, og det skulle hun jo gjøre selv, hun har verdens dummeste mamma. Eg ligikkje deg mamma, du esje vennen min, bare pappa!
26. Det er ikke lov å drikke opp juicen som skal ligge i sekken før vi kommer til barnehagen. Har du hørt noe så tåpelig?
27. Hun og Kasper sto på siden av hverandre kliss inntil trappegrinda og ville ned først begge to. Hyling og skriking og krangling om hvem som får gå først. Best å gi Kasper en lusing så han trekker seg.
28. Hyling fordi Kasper fikk gå først siden hun slo ham.
29. Mer hyling fordi han gned det inn at han fikk gå først
30. Hyling fordi alle gikk ned før henne, siden hun lå på golvet og skreik ut sin smerte over å ikke få gå først
31. Krangling om hvem som skal gå utav hoveddøra først.
32. Store protester og hyling fordi hun mista plassen sin i "køa" bare fordi hun ikke hadde fått på seg sko/lue/jakke.
33. Iherdige "argumenter" for å få ha på seg joggesko. Joooo de tåler vann" Joho mamma! Næææi eg visje ha på de stygge sjerråkksane, eg ligissje de!"
34. Sinnabyge fordi hun ikke finner de vottene hun vil ha.
35. Utvidet sinnabyge fordi mamma er så teit og spør henne om det ikke hadde vært lurt å legge alt oppi skuffa si hver gang vi kommer hjem, så slepper hun å leite hver gang.
36. Hun blir sint fordi hun fikk vondt i hånda når hun lå på golvet og slo og sparket.
37. Hyling når mamma prøver å tvangskle henne. Eg greie sjøl mammaaaaaa!
38. Når hun ikke får lov til å ha paraplyen sin med i barnehagen er ikke pappaen heller vennen hennes.
39. Kasper og Mathea har allerede gått ut. Krise. Hun ville jo gå først. Mer hamring i golvet. Som gjør vondt.
40. Det er kaldt ute.
41. Hun vil ikke bære sekken sin.
42. Mamma bærer sekken hennes, den er jo HENNES, hun vil bære den selv.
43. Kasper står ved bildøra, det er hennes tur til å åpne den.
44. Kasper har med seg paraplyen ut, og ikke hun!
45. Mathea blir satt først inn i bilen.
46. Hun måtte sette seg ned i setet sitt.
47. Jeg tok på Kasper beltet først.
48. Hun og måtte ha på beltet.
49. Pappa kjørte først.
50. Pappa kjørte motsatt vei.

Åh djiiis. Og det var bare på en time. 

Minste piraya er en mellomting av de over, men i løpet av en dag dukker det glatt opp femti ting der og. Er det rart jeg trives som turnusarbeider?