Snøfnugg

Det er travelt og kaotisk med tre tette små barn. Det er ikke alltid nok individuelt rettet oppmerksomhet, det er ikke alltid tid og rom og tålmodighet til alle forslag og ideer og ønsker, det er ikke alltid best mammasamvittighet, det er ikke alle dager som er like.

Vanligvis handler jeg klær og utstyr uten ungene med meg, med noen unntak.
Et av unntakene og et høydepunkt har blitt når vi skal kjøpe ny jakke. Da får den som skal ha jakke (alltid en og en, uansett om det er en eller flere som trenger jakke) en ettermiddag aleine med mammaen sin. Eller mammaen får en ettermiddag aleine med gullet sitt er vel mer rett å si <3

Nå sist var det eldstepiraya som var blitt enda større. Det var en nesten høytidlig stemning i bilen, når han slo fast at dette var bare hans og mamma sin tur. Det var en fornøyelse å la han takke nei til jakka i første butikk, andre butikk, tredje butikk, og se gliset når han fant SIN jakke i den fjerde butikken vi var i. Det var nesten julaften for oss begge når jeg kunne si ja til brus og is på kafe, selv om det var mandag. Ja mamma mener det. Nei vennen, det er ikke lørdag i dag. Ja, av og til går det an allikevel.

Telefonen ble pakka godt ned i lomma, og jeg håpte for en gangs skyld at jeg ikke traff på noen kjente.
Jeg hadde en nydelig ettermiddag og en koselig samtale med den vakre kloke sønnen min. Jeg håper så inderlig at en del av han kommer til å huske disse stundene, for i en snøstorm av minner så er det noen av de fineste snøfnuggene <3

Det er ikke SÅ lenge siden det var han som var lillebabyen min: