Til brønsj i dag (eller ungenes tredje frokost, alt ettersom) lurte jeg på å mekke vafler. Det vil si, det ble bestilt vafler. "Nå skal vi se om vi har det vi trenger" sa jeg, og satte frem miksmaster, mel, melk (oops, kjøp mer melk), ja du kan sitte på benken du og, nei ikke krangle, hallo dere vet jo hvor dere skal sitte, nå må vi bare finne egg, IKKE RØR I MELET!
Egg ja...det hadde vi jo for ikke så lenge siden.... Jeg kikka febrilsk gjennom kjøpeskapet flere ganger, og brått demret det at mannen hadde laget pannekaker på søndag når jeg var på jobb. Altså ingen flere egg.
En avlyst vaffelbrønsj er en så hjerteskjærende krise at det er grunnlag for både hulkegråt og vantro spørsmål om mammas troverdighet. "Men du SA jo mamma!!". Og da hjelper det ikke å tilby osteblingser, supper, nudler, cornflakes (noe de heldigvis ikke ville ha, idet jeg sa det kom jeg på at det var skralt med melk og), havregrøt (melk ja), et utvalg av frukt. Og løsningen er jo enkel: "Men bare FINN egg då mamma!!" Ja kjære deg. Vi skal finne egg. På butikken, etter at vi har vært på besøk.
Det var dagens andre tabbe, for under halve besøket ville mine taleføre barn bare hjem (dvs de ville gå på butikken).
Balansegangen mellom å skulle forberede barna på hva som skal skje, og ikke si noe du ikke kan holde eller ikke si noe som er for lenge frem i tid er vanskelig av og til. Nå har jeg trent i 4 1/2 år på mammarollen, og fremdeles gjør jeg en masse grunnleggende feil til stadighet.
Jeg har heldigvis også tilegnet meg en omfattende kompetanse innen forhandlinger, så brønsjen ble til slutt godkjent.
Det meste ordner seg med nok ketchup.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar