onsdag 6. februar 2013

Gudd kåpp/bæd kåpp

Det er ikke til å stikke under en stol at man som mamma må ta en del upopulære avgjørelser.
 Jeg tenker nå ikke bare på sånne grunnleggende urettferdigheter som at snop primært hører hjemme på lørdager, at det bare er lørdager en dag i uka, at vi fortrinnsvis drikker vann til middag og ikke brus, at det er leggetid hver bidige kveld, at vi ikke kan gå på lekebutikken hver dag, at vi ikke trenger å kjøpe noe selv om vi går forbi en lekebutikk, osv, men på sånne avgjørelser som er helt nødvendige og blir en innbitt kamp.
Sånn som at håret må vaskes og tennene må pusses. At vi må ha på cherroxer og ikke sandaler når vi skal gå til barnehagen i januar (hvor i all verden fant de sandaler??), at vi må ha jakke på når det er minus to (ja jeg ser at du har kjole på, jo den er fin, men det er ikke nok. Nei det er det ikke. Nei det er det ikke. Nei!) og omvendt: At vi IKKE trenger stillongs når det er 25 pluss (nei du fryser ikke, da er du syk!).

Det er ikke det at vi leker good cop/bad cop. Men av og til (egentlig ganske ofte) er det gudd å være to. En som tar kampen, og en som får trøste. Eller en til å overta når den andre har kjørt seg fast i en "debatt" (les: Lunta nærmer seg nedbrent). Så lenge vi bytter på hvem som har hvilke rolle så ser det ikke ut til å by på problemer.

I dag MÅTTE minstepirayaen vaske håret, og det passet henne absolutt ikke. Hun hadde fått en veldig morsom sveis, litt sånn halvveis dreadsantenner som sto alle veier, i ulike farger. Det var stylet med yoghurt (første frokost), bringebærsyltetøy (andre frokost), pizzasaus (lønsj) og laks (middag), og med det fikk håret et hold som mange vil misunne henne: Umulig å legge flatt, men vaiende fint i lufta når hun spurta avgårde for å unnsleppe rent vann og sjampo.
Hun lot seg ikke overtale på noen måter, og det ble nødvendig med en holdesituasjon. Lite pedagogisk, men veldig nødvendig. Kortversjonen er: Håret ble reint, pirayaen ble sint, mammaen ble blaut og døv. Tilpass for en bædkåpp.
Dagens good cop var min skjønne nabo, som sto klar med håndkle og fang og kos til den fornærmede, som fikk synke ned og roe seg og stirre fornærma på den slemme mammaen sin.

Ah...bare vent til du blir voksen lille venn, så skal du se så fantastisk det er å slappe av, lene seg tilbake og bli stelt med. Da skal vi gå på spa sammen. Med pappa sitt kort.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar