Trening og småbarnsliv

Jeg har tidligere skrevet litt om tidsknipa, og hvordan den gir seg utslag i vår hverdag.
Vi er en veldig vanlig familie slik jeg ser det: To foreldre, tre unger, to fulle jobber, fritidsaktiviteter for store og små, pågående byggeprosjekt på huset (en er aldri arbeidsløs når en eier hus) og tidvis et sosialt liv. Mye likt store deler av norges befolkning altså.

En grei prosentandel av denne befolkningen ble i går sterkt provosert av en milliardærfrue som vistnok skal ha uttalt at norske småbarnsmødre må trene mer. Jeg kjenner at jeg gidder ikke å la meg provosere av det, både fordi jeg vet at det hadde nok vært lurt å trene mer, men og fordi jeg er helt fornøyd med unnskyldningene mine for å la være. Og at noen mener noe annet enn meg eller er i en annen livssituasjon - er og helt greit. Jeg er tross alt dronningen av å snakke for mye og tråkke folk på tærne, uten at det var vondt ment. Og jeg har blitt feilsitert i media før.

Men jeg vil allikevel ta tak i temaet etter å ha skummet gjennom noen av kommentarene under artiklene fra gårsdagen, og fortelle hvordan VI får pressa litt fysisk inn i hverdagen. Så får du selv avgjøre om du synes det er til inspirasjon, gjenkjennelse eller avskrekkelse.

Morning. Tidlig. Natt for mange:
Dagen starter med mild styrketrening:
Første øvelse er å tvilholde på en sprellende unge som vil stå opp. Dette gjøres samtidig som at du prøver å gjøre avslappingsøvelser (sove).  Øvelsen avsluttes når ungen skriker høyt nok eller greier å sleppe unna grepet.
Neste styrkeøvelse er å tviholde på dyna når tre unger står og drar i den. Øvelsen avsluttes når slaget er tapt.

Bevegelighetstrening: Strekk alt du kan på vei til badet, mens du fyller lungene med luft (gjeesper).
Balansetrening: Få på deg klær mens tre unger drar i deg, og vil ha frokost/se Tom og Jerry/at du skal finne dukken. Det er ikke alltid like enkelt, jeg vet flere som har kantra mens de prøvde å få på seg trusa på morningen. Faktisk ikke meg, selv om det har vært nære på noen ganger.

Ungene får frokost, jeg lager kaffi, går og henter kleskorga, og begynner å brette sammen. Klær som er brettet sammen kan ikke legges i sirlige hauger for å bli bært på plass til slutt når ungene er til stede: De må bæres på plass med en gang de er ferdig bretta. Og hvis du har noen maskiner da, står i stua og bretter (for å holde ungene under kontroll samtidig), og går frem og tilbake til soverommene med de reine klærne - så blir det glatt 2.000 skritt. Jeg har testa MANGE ganger.

Videre, ny styrketreningsøvelse: Kle på tre sprellende og ikke veldig enige unger. Kan og gå utover kondisen. Og blodtrykket.
Mer kondistrening: Gå til barnehagen med tre unger. Løp etter alle som springer feil vei eller ut i veien. Og når du er en og de er tre så blir det MYE springing. Vips, du er oppe i 4.000 steg. Og når minsta nekter å gå lenger får du enda mer styrketrening av å bære henne på hofta mens du springer etter de andre.

Etter litt avkobling på jobb fortsetter det. "Mamma, løft meg oppned!" "Mamma, ska me hoppa på trampolinen?" "Mamma, kan me sitte baki vogna mens du sykle?" (Det er sinnsykt tungt å sykle med en unge bakpå og to i vogna!!), "Mamma, nå e me løver også må me springe på alle fire på golvet og knurre og spise pappa", "Mamma, fustemann!!"

Hele dagen er faktisk bevegelse for aktive småbarnsforeldre.
Det er digg å trene: Komme seg ut, være litt voksen, og trening gir overskudd. Luksus!
Og en trenger ikke å være på et helsestudio for å få få bevegd seg.

 Så kjære medsmåbarnsmødre: Jeg synes at vi er flinke jeg! Kanskje vi burde begynne å strekke ut når ungene legges?