Nyttårsfeiring

Nyttårsaften igjen!
En begivenhet jeg lenge synes var VELDIG oppskrytt, men som de siste årene virkelig har vært et høydepunkt. De siste årene betyr etter at jeg fikk barn faktisk. Det er nok mange grunner til det, og de som vil filosofere mer om det får ta med seg ei flaske vin og en barnevakt så ordner vi det.

Men jaffal. Nyttår igjen, og vi begynte dagen med en tur til Melsheia, et av de vakreste stedene i området. Der varierte føret fra våt vestlandsvinter, til snø, til speilblank is med vann oppå. Mannen mener at han er flink til å ikke klage, men han glemmer at overdreven nesten dramatisk halting og et AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUJEGSLOOOOOOOOOOOOMEEEEEEEEEEEGDET ER VEEEEEEEEEEEEEELDIG SYND PÅ MEG!-blikk sier mer enn litt syting.
Vi var altså litt forslåtte og tvers gjennom søkkvåte og bra fornøyde med en finfin tur når vi kom tilbake til bilen, og vi håpet at ungene (og ikke bare foreldrene) skulle være så slitne at de tok seg en siesta sånn at de holdt ut på kvelden. Tross alt er det bare to dager i året vi er galne og bryter rutinene: Nyttår og St Hans.

Jentene var inneforstått med planen, og la seg pent når vi kom hjem. Størstepirayaen derimot...hadde sin egen versjon av å "sove".
Pappaen: "Kasper, skal du sove no?"
Kasper: "Men pappa, eg har sovet FIRE GONGER! Se!" Så lukker han øynene fire ganger. Her snakker vi powernap.
Jaja, så lenge han lå stille på sofaen til dagens dose Tåmm å Jejji ble det sjans til en turbodusj, sånn at gjestene slapp å bli møtt med svette, småhullete, kakaoflekkede velbrukte ullsingletter og bartrenålpyntet hår.

Maten ble forberedt, Mathea ble sint fordi hun ikke ikke fikk spise garnityren, femretteren ble seksretter når vi fikk trilla sammen pizzasnurrer til de minste gjestene, jeg skottet på klokka og tenkte at nyttårsmeldingene, de får vi sende i morgen, og gikk for å forbedre fjeset en anelse.
Jeg kom igjen på at jeg må kjøpe en ny sminkekost, etter at Mathea duppet den gamle i do og smakte på den. Jah, den ungen hadde overlevd biologisk krigføring etterhvert altså, bænkers. Endelig har hun forstått at dokosten (ihvert fall når jeg ser på) er OFF LIMIT, så da finner hun til stadighet alternativer. Det var sånn sett mye lettere med Lykke, som nøyde seg med å lage konfetti av dopapiret.

Gjestene ble klemt velkommen, både de fire venta og de to hjertelig velkomne overraskelsene, og følte meg brått veldig naken: Nyttårsøredobbene mine! IIIK! Vill i blikket ut på badet, på med dem, ahhh klar! Er det bare meg som suger på å planlegge antrekk? Klær skal bare passe - ligge der jeg leiter (ofte den største utfordringen) - og make me look smashing. Er det for mye forlangt?

Så var vi klare for årets siste helaften. En kjekk kveld for store og små, alle hadde noen å leke med, skravle med, klemmepå.
Ungene var med på første og siste bordsetning (pizzasnurrer og dessert), og mellom der var det fri flyt av sukker og koffein (for de to som drikker cola jaffal). Av og til blir det tydelig at det enkleste kan være like greit: Vi hadde en forholdsvis fansisjmænsi meny, som alle gledet seg til. Men det var pizzalukta som fremkalte vann i munnen når gjestene kom ;)

Innimellom rettene ble det skutt opp litt raketter (ikke av meg, for jeg har tre pirayaer som nektet å gå ut til smell og lys - vi satt pent i vinduet og så på. Det er IKKE lett å prøve å overtale dem til å gjøre noe de ikke har lyst til, jeg prøvde å lokke og lure, forhandle meg frem til hva som kunne gjøre det greit å være ute bare LITT, men nei. De la ned veto.
Videre spilte vi pakkeleken. Det var stor glede når de såg pakkene på bordet, usikker tvil når de forsto at det ikke bare var å hive seg over dem, stormende jubel eller bunnløs fortvilelse når terningen jobbet med eller mot dem, og forvirring når de hadde fått en pakke og allikevel ikke fikk åpne den med en gang. Det er sannelig ikke lett. Bytte vekk en pakke? Ja ok! NÆHÆÆÆÆÆI DU FÅR`KKJE TA MINE PAKKAAAAAA!

I fjor ble minsta lagt i vognbaggen sin i syv-tiden, midterste sovna på sofaen klokka ni, og eldste holdt ut til vi kjørte hjem kvart på ett - da sovna han i bilen før vi var ute av porten (to meter).
I år sovna begge jentene klokka ti. Da henta minsta koseklut, spurte etter tutten, og vinka "hadet". Midterste tok med seg ipaden inn i senga, men sovna før hun fikk åpnet den. Og Kasper - ja Kasper var så nærme så nærme. Kvart på tolv sovnet han på sofaen.

Så midnatt sto vi ute og såg på raketter og susset godt nyttår helt uten barn. De sov seg gjennom alle smell og hvininger (er nok ikke store forskjell fra lydnivået til vanlig hos oss, kan ha noe med saken å gjøre).

Godt nyttår, jeg håper at vi alle får et fantastisk 2013!
Vær positiv, spre glede, vær snillere enn du har lyst til og nyt livet.


 Takk for at du leser bloggen min!