Innedag du liksom

Dagen i dag startet veldig regntung. Så regntung at når jeg hadde gått tur med sovefrøkna en time så var jeg våt til skinnet og måtte bytte absolutt alt av tøy.
Så vi tenkte at vi kunne ha en innedag. Det startet bra, med at jeg fikk sove "lenge" (definisjon på lenge er til over sju). Da kom det to blide frøkner opp i senga mi (eller det var faktisk prinsessesenga til Lykke, der jeg hadde lagt meg på et ukjent tidspunkt i natt når jeg hadde vært og gitt Mathea tutten, og senga var full av mann og to andre unger som kan gjøre utrolig mye utav seg!! når jeg kom tilbake).
Etter litt kos og megling og et forsøk på å få ligge litt lenger ved å lese om Hiawata som skulle på fisketur (jaaa se han får fisk! nei nei nei Mathea ikke bla om enda! Nei vi var ikke ferdige! Ja vi kan se litt mer på fisken, vent litt så skal jeg finne den siden igjen. Neineinei mamma skal holde boka! Nei slepp Mathea. Du og Lykke! GREIT MAMMA SKAL STÅ OPP!) så sto vi opp. Jeg prøvde å kjøpe meg ett minutt ekstra under dyna (spring å si til pappa at mamma står opp nå! Ja spring! Tar tiden på dere!), men det funka dårlig og gav meg bare de åtte sekundende det tok for dem å tenke over det og refusere forslaget.

Innedag...inneaktiviteter....tre unger. Det er ikke ofte vi prøver det, faktisk har vi vel ikke gjort det siden Lykke var lam i vinter. Og tiden leger alle sår, også på sjela, så da var det nok det og døde hukommelseshjerneceller som var grunnen til at vi tenkte å prøve igjen.

Vi starta med å sette ungene på kjøkkenbenken, nei det er ikke plass til alle tre rundt kjøkkenmaskina, nei du mathea må sitte på siden av lykke, kasper ikke kom borti kaffitrakteren for den er varm. IKKE TA OPPI BOLLEN! IKKE SPIS SUKKERET! Kan dere bare sitte fint nå? Hvem vil hjelpe mamma å kakke egget i glasset? Ok, Kasper, da gjør du det også hjelper Lykke å hive det oppi bollen. Oi sjitt, der datt det et egg på gulvet. Ja det var mamma som gjorde det. Nei det var ikke med vilje. Nei jeg trenger ikke å be om unnskyldning når det ikke var med vilje og jeg tørker opp selv. Nei for det var ikke med vilje. IKKE HIV POSENE MED GJÆR I HODET PÅ MAMMA NÅR JEG TØRKER OPP! Pass på Mathea så skal mamma bare skylle opp kluten. LYKKE SPYTTA DU I DEIGEN!??? Gå på rommet ditt, fyyy, du VET jo at det ikke er lov! Nei Kasper det holder at mamma kjefter, du trenger ikke å gjøre det. Nei det er ikke lov å spytte i deigen. Ja det er kjempeæsj, nå må vi helle ut alt og lage det på nytt. Nei mamma skal prøve å ikke knuse flere egg på gulvet.

Når deigen er satt og alle har blitt venner igjen så rekker jeg ikke å vaske kjøkkenbenk og sukkergulv en gang før pirayaene er klare for neste aktivitet. Egenlek hos oss har en tendens til å utvikle seg til noe voldelig med høyt volum, det er bare ei uke siden Lykke dro til Kasper (riktignok med en crocs) så neseblodet spruta. Så det er bare å henge med i svingene! Og før tegnesakene er lagt på plass igjen så er puslespillene fremme. Det ender som det må, mammaen sitter igjen etter at de andre har gått for å pusle alle spillene sammen før de legges vekk igjen. Egentlig er det en gullfin jobb, for hver gang noen nærmer seg eller begynner å krangle så er det bare å spørre hvem som skal hjelpe til å rydde, da blir det tyst.

Noen aktiviteter seinere er Mathea (og mammaen sine ører) klare for en hvil. Mathea har nemlig oppdaget volumet på stemmen sin, og spesielt stolt er hun av de høye C-ene sine. Så hun gliser og hyyyyyler til mammaen trygler om nåde. Og da rister hun kjempeblidt på hodet og fortsetter.

Jadda...etter lønsj har vi innsett at ungene har mer energi enn oss (i dag og), at vi er best venner når vi går ut av huset littegranne, at frisk luft er digg og at det er bare å komme seg ut. Så vi pakker på oss regntøy og støvler og kooooser oss i arboretet. Jammen er det sol innimellom bygene. Ungene var storfornøyde med å spise blåbær tredd på strå, mammaen var storfornøyd med å ha fornøyde unger og et volum det går an å leve med, og jammen ble hele ettermiddagen et spennende eventyr når vi fant digre padder og masse sopp, lekte gjemmelek bak ei diger gran og "skremte" pappa når vi hoppet frem og skrek BØØ (oioioi iik er det der dere er....) oppdaget snegler inne ved stammen og måtte springe fortfortfortfortneeeeeei ikke kjør på meg med vognaaaaa Matheaaaaa! til bilen når himmelen åpnet seg igjen.

All ære til de som greier å være inne en hel dag, og fremdeles være venner etterpå.

Jeg elsker hjemmet mitt, det er min borg, mitt hjem, mitt paradis. Men sommerminner, DET skaper vi utendørs!