Det var en ungdom og en pappa som sammenlignet "adgangsarmbånd" etter sommerens aktiviteter. Ungdommen hadde armbånd fra en bønsj med festivaler, og pappaen fra like mange fornøyelsesparker. Jeg kjente meg VELDIG igjen!
Det har blitt en del turer i Dyreparken og Kongeparken for å si det sånn. Og når en av oss jobber, så suser glatt den andre avgårde med alle tre. Det er jo egentlig en lettvint måte å overleve dagen på, for da er fornøydfaktoren høyere enn skrikefaktoren. Det har allikevel sine utfordringer, men pyttsann. Noe er det jo alltid.
Allerede på morningen går det som oftest mer smurt når en kan lokke med at vi skal avgårde. Når vrangsiden skimter gjennom så er det bare å dra frem trumfkortet: Skal vi gå eller skal vi bli hjemme? Jeg sier selvfølgelig ingenting om at mamma er den som helst vil gå. Derimot mener jeg det inderlig når jeg sier at mamma vil ikke ha med seg sinte brølaper på tur. En skal aldri true med ting en ikke kan gjennomføre, jeg vet jeg vet. Og jeg mener det jo. Men de får veldig mange flere sjanser enn den ene. Det er fort gjort å glemme seg, men hvis de greier å hente seg inn igjen så tar en pirayamamma det hun får =P
Problemet her er at hvis du forteller dem klokka sju at de skal i dyreparken/kongeparken, så er det helt umulig å begripe at ikke dyrene eller bamsen står opp før klokka ti. De er dessuten løsningsorienterte, og mener at vi bare kan gå å vekke dem. Sant nok, det er så lett for dem, det funker jo med mamma og pappa. OG av og til halve nabolaget og.
Når vi først har kommet oss dit, nei du kan ikke få tutti nå, det er bare ti minutter dit. Nei du er jo stor jente og trenger ikke tutti midt på dagen. GI MATHEA TILBAKE TUTTIEN! Jo. Jo. JO! Mamma vil bare ha med seg barn som oppfører seg fint. Takk det var fint. Ja vi er snart fremme. Nei du kan ikke få brus nå, vi har ikke kommet dit en gang! Hvis du er tørst kan du få vann. Jo det er klart du kan drikke vann. Vann er supergodt. Hvem ser en rød bil først? Nei den var grå. Nei det telles ikke. Åååå ja det var en kul motorsykkel. Der var en rød bil ja, Kasper vant! Jammen du kan vinne neste gang Lykke. Om å gjøre å se en buss!
Vi får parkert, og eldstemann får gå ut. Tok du av selen nå? Du tok den ikke av når vi kjørte sant? Det er IKKE lov å ta av selen når vi kjører! Du tok den av nå? Ok. Jada nå skal mamma ta av din. Kasper du må stå rett på siden av døra til mamma, ikke gå noen steder, det er masse biler her. Lykke gå rett bort til Kasper og stå fint med han. Nei ikke krangle. Hallo skulle vi ha en fin dag i dag? Ja det var bra. Stå i ro! Mamma må ta ut vogna til Mathea! Og lommeboka. Hvor er nøklene mine? Takk takk, jeg få dem. Nei ikke tegn på bilen med dem!
Jeg låser bilen, legger nøklene i sekken, låser opp igjen og henter tuttene som er dyttet ned på finurlige steder under bilsetene. STÅ I RO SA JEG! Nå går vi! Nei ikke stå i ro nå, nå må dere holde i vogna også skal vi gå inn. Jaaa hurraaaa!
Første regel for en aleineforelder på tur: Ikke drikk for mye. Ikke drikk for lite heller, for det er lite sunt (og lurt). Men drikker du for mye må du på do, og det er begrenset hvor mange toaletter som er store nok til ei vogn og to unger. Alle MÅ være med inn, både fordi jeg har angst for at noen skal stjele ungene mine (jeg har jo verdens peneste barn, sånn helt objektivt sett), OG fordi de springer sinnsykt fort. Hver sin vei). Jeg har forsåvidt trening i å gå på do mens jeg holder på en unge etter at Lykke hadde kolikk og ble hysterisk når hun ble lagt ned, men det er ikke en kunst jeg har et stort behov for å holde vedlike. Alle toaletter må allikevel lokaliseres, for du kan være sikker på at de søte små må tisse når en er lengst mulig vekke fra dem. Eller endelig har kommet fremst i køen til noe. Eller akkurat har rigget oss til for å spise. Og når vi er tilbake etter en rask springmarsj, så må nestemann, som var "tom for tiss" når første tisset, avgårde. Jeg har hørt at intervalltrening er sunt, for å ha et positivt perspektiv.
Siste tur i Dyreparken foreløp sånn: Tur med skuta til Sabeltann, etterfulgt av litt sjåppings i Sabeltanns verden. Når jeg skulle betale ble Lykke stukket av en veps, noe som selvfølgelig er kjempevondt. Trøstetrøstetrøste det gikk bra heldigvis, og dermed vet vi at hun ikke er allergisk mot veps. Pjuh.
Jaa nå skal vi spise, vi går bort til den afrikanske buffet-saken. Og skal betale uten penger. Pokker. Hvor - er - lommeboka. Med alle årskortene i, penger, kort, førerkort, klippekort til Kongeparken, osv. Beholde roen trallalallalaaaaa. Du må på do akkurat NÅ ja. Greier du å holde deg? Uff nei. Men her er det bare do nedi kjelleren, så du må springe ned aleine. Men mamma kommer ikke ned med vogna her! Jajajaja ikke gråt, mamma og Mathea kommer, vogna får bare stå her. Kasper du må være med. Jo du må være med selv om det er jentedo, det gjør ikke noe. Jo kom igjen. KOM!
Mens Lykke er på do (gå ut mamma, isse se!) kikker jeg på telefonen og ser et ubesvart ukjent nummer. Kanskje noen har funnet lommeboka mi? Jeg prøver febrilsk å ringe opp igjen, men det er ikke dekning nede i kjelleren. Crap.
Heldigvis hadde damen i Kaptein Sabeltanns Verden-butikken tatt vare på lommeboka.
Og det var hun som hadde prøvd å ringe.
Vi får kjøpt oss mat, satt oss ned, og - jeg oppdager at det mangler et hjul på vogna. Er det mulig! Hvor pokker er DET da! Damen i kassa kan opplyse at det er hittegods ved inngangen, og jeg ser for meg en walk in shame med et hjul for lite. Heldigvis har det falt av bare ti meter før vi satt oss ned, så jeg finner det når vi skal gå. Det begynner å gå opp for meg at det er one of those days, men som evig optimist fortsetter vi, mette og full av matflekker, mot løver og tigre. Jeg svipper innom en butikk der og, for neste helg har jeg en fireåring (sukk så fort tiden går! Snufs han var jo nettopp en nyfødt våt liten baby som kom til verden på en fødestue med dempet belysning midt på natta)
og en tigermorgenkåpe blir nok suksess. Vi går videre, og når Kasper insisterer på å få på seg Sabeltannskoa vi kjøpte der jeg glemte lommeboka, innser jeg at den posen er lost in action. POKKER! Tilbake til løvebutikken, finner posen på innpakningsdisken, sier noe som forhåpentligvis er litt morsomt og samtidig innbyr til forståelse til damen i kassen, og spurter tilbake til lekeplassen.
Dagens skrapesår kommer heldigvis rett før førstehjelpsbua, så vi kan hente et plaster. Plaster har en veldig helbredende effekt på pirayaer. Til og med på Kasper, som er allergisk mot plasterlim. Litt allergi gjør ingenting når en kan flæsje et plaster.
Den siste utfordringen er å vite når en skal gå hjem. Det må være når alle er fornøyde, men samtidig før du må bære to stk overtrøtte gråtende (ok skrikende) unger i tillegg til å trille vogna. Perfekt timing er å få tre veldig blide unger i bilen, protesterende fordi det var så kjekt, høye på inntrykk og sukker, også at de sovner før motorveien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar