Men jeg liker greia med å kle seg litt opp (og spekteret varierer jo fra dongeri til bunad, så no pressure), spise is (what is there not to like med å kunne spise så mye is du vil denne dagen? For det er ingen som har sagt at det er noen aldersgrense på den regelen, eller? I så fall, ikke fortell meg det. Jeg er lykkelig uvitende), gå i tog og synge de samme sangene som har blitt sunget alle år jeg har levd, og 150 år før det igjen (jeg har googla det), mingle med naboer og venner, blåse på flaggskader (nei ikke slå noen med flagget, det er ikke lov!) og hente glade og sukkerhøye unger ned igjen fra taklampa (de som har feiret en sånn dag med oss skjønner hvorfor vi ikke har lyskrone).
Alle i Sandnesområdet fikk i år en lærepenge i å ikke ta sorgene på forskudd. De våte og kalde værmeldingene forandret seg til 20 grader og stort sett opplett, så det ble ikke bruk for regnjakker, eller jakker i det hele tatt. LUKSUS!
Allerede kvelden før var hele nabolaget i en litt herlig sjokktilstand, terassedøra kunne stå på gløtt til vi la oss (rekordseint, klokka var nesten 11!! Åh sommeren gjør oss gale), og lukten av Strykelett blandet seg med luktene av alle få-hagene-17.maifine-i-siste-liten-hagesenterkjøp og luktene fra alle som forberedte koldtbordene til den store dagen (matlukt altså. Ikke lukten av kokkene). Mange blide naboer satt tydeligvis på terassene sine og drøste og lo, i det hele tatt en goood forsommerstemning. Vår hage er ikke helt representativ (i år heller). I år kan vi skylde på utbygginga, og at det som skulle vært grønt nå er oppgravd og erstattet av en gravemaskin. I fjor var unnskyldningen at vi skulle bygge ut. Året før var Mathea så pitteliten at det rakk vi ikke. Og årene før der igjen var jeg så gravid at jeg ikke rakk ned til bakken. Oh well. Neste år.
MEN vi lokaliserte både strykebrett og strykejern rimelig kjapt, utrolig nok. Føler meg skikkelig husmor når jeg vet hvor sånt er, ikke bare at jeg har det. Enda flere husmorpoeng når bunaden til Lykkis skulle legges ned. Sognebunad - FINESTE bunaden! Neste år SKAL/VIL jeg ha!
Jeg prøvde meg på å legge ut forkleet og, men fant ut at det ble aldeles feil....og måtte tråkle det sammen igjen. På morningen den 17. fant jeg ut at jeg hadde spretta opp feil ende. SUKK. Der røk de husmorpoengene. Største pirayaen var ganske facinert av strykeoppgava. "Mamma skal du varme klenå til Lykke?". Ja lille venn. Jeg skal varme klærne. Så blir de så fine atte.
Alt i alt var vi veldig flinke og hadde klær og sko til alle klare, uten behov for panikksjåpping av strømpebukser eller bodyer eller noe. Jeg hadde riktignok IKKE tenkt på at bunadssølvet burde vært pussa og at det er lurt å ha en ekstra strømpebukse i bakhånd når den ***** greia ryker før jeg hadde kommet meg fra soverommet og inn i stua. Jaja. Memo til meg selv til neste helg, når vi skal i dåp: Puss sølvtøy (eller overtal noen til å gjøre det. Anyone?). Kjøp ekstra strømpebukse (eller mal beina litt sånn at de ikke er gråhvite lenger).
Selve dagen går jo i en rasende fart. Den begynte med at vi ble vekket av telefonen rett før sju (iphone og ipad som ringer synkronisert...yay....). Mannen glimta på klokka med muldvarpøyne og såg et-eller-annet-58, og trodde den var 08.58 og at det var gjestene våre som ringte på. Så han sto nesten givakt på siden av senga og hadde glemt at vi ikke har ringerklokke engang (sånn er det nemlig å bo sammen med en elektriker).
Jeg sprang opp og tok av lyden(e). Stille. Er det håp om å få legge seg igjen? Før jeg hadde rukket og tatt første liste-steg tilbake mot soverommet hørte jeg en trøtt stemme: "Mammaaaaa?" Jeg rakk ikke engang å ymte frempå at vi kunne sove litt lenger, før han fortsatte: "Ska me få is nå mamma?". Hurraaaa for 17.mai ;)
Vi fikk på oss klærne, mannen teipet igjen de 17.mailekene som det var drops i ("Men mamma det va ikkje me vilje, dei bare føyk øve alt så då måtte me ryddespisa dei"), de lekene med lyd i som ble konfiskert kvelden før ble delt ut igjen, konfiskert igjen, så delt ut igjen, det var flaggforbud til klokka var kvart på ni for å redusere antallet tidligere nevnte flaggskader, og alle under fem år fikk spist frokost før første is. Jo sånn er det. Jo. Jo. Jo. Det er ikke lov å spise is før en har spist brød. Nei det er ikke lov. Fordi mamma bestemmer. Eller nei, fordi sånn er regelen. Ja sånn er regelen for mamma og. Dessverre.
Og vi kom oss ut døra nesten reine *løfter hånda for gimmi faiv*. Nei lille venn, vi skal ikke KJØRE tog, vi skal GÅ i tog. Det betyr at alle sammen går etterhverandre. Ja nesten som en lang kø. Nei vi skal ikke stå i kø, det blir kjekt. Jo det er veldig kjekt! Det er sånn gøy kø. Tog. Nei vi skal ikke kjøre tog. Vent å se vennen min.
Alle tre sprang opp gata, Kasper sprang tilbake for å hente dropshjulet sitt, mamma hold flagget mitt, mitt og mamma (jada for det er ikke nok å holde en hel barnehagefane og kamera og minsta i hånden, mamma har så mange armer atte, bare bring it on), kor e fløyta mi? Kom då mamma!
Masse kjente, ingen biler, la dem springe. Litt flaut når størstepirayaen, som er en liten alfahann med tvangstanke om å MÅTTE gå fremst, sprang i ledelse foran hovedfanen. Gagh. Må jobbe litt med den til neste år jah. Men en vellykka feiring på alle måter. Kjekt med svette, glade, slitne barn som bare springer innom for en matbit og en slurk drikke, før de springer videre. Kjekt med glade fjes og muntre stemmer. Kjekt med flagg, samma hva slags, som vaier i vinden for frihet og demokrati. Kjekt med godt selskap, leker og aktiviteter som er både nytt og gammelt, kjekt å få være sammen med så flotte mennesker.
I dag er det 18.mai, og det er ei uke til neste gang finstasen skal i bruk. Vaskemaskina durer, renseriet rekker ikke å fikse klærne så en får prøve å ordne seg så godt en kan selv. Hvordan får en egentlig vekk ketchup fra bunadsskjorter? Og hvordan greier mine barn å slite penskoa sine så mye på en eneste dag at de nesten er engangssko?
Ja vi elsker :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar