Absolutt ikke lykkelig

Det har blitt så veldig trendy at en ikke skal være perfekt lenger. En skal ikke lenger rekke alt, en kan si at man ikke har det bra hvis ekteskapet skrangler, det trenger ikke stå nysteikte cupcakes på bordet når noen helt uventa stikker innom, det er lov å si at en har dårlig samvittighet overfor tidsknipa, og at det er godt å sende ungene i barnehagen etter sommerferien, og Toro er nå helt greit.

Jeg er så hjertens enig i at alt ikke trenger å være perfekt. Det passer meg utmerket, for på spisebordet står det akkurat nå noen halvvissne blomster som burde fått et nytt hjem i biodunken, huset må vaskes ved første anledning (og den anledningen bruker jeg nå til å blogge, altså blir det neste anledning), jeg har ikke engang prøvd å fjerne kunsten til Mathea fra badedøra, det ligger en tom kjekspakke på stuebordet og bosset burde vært bært ut før jeg satt meg i sofaen. Den samme sofaen som egentlig burde vært renset, men den matcher jo akkurat nå det litt ripete og slitte glassbordet som jeg ALDRI mer skulle ha, men bare falt pladask for når jeg såg det. Arg. Dessuten begynte nettopp stuelampa å brenne, så om en time sitter jeg her i tussmørket.

Jeg synes det er kjempeleit at flotte, flinke supermammaer og superdamer føler at de ikke strekker til og blir nedfor fordi de tror at "alle andre" får til alt. Og det har hendt at jeg har irritert meg gaaanske mye over at noen skriver LYKKELIG HJERTEHJERTEHJERTE ELSKER DEG DU ER MIN SIN HJERTE HJERTE HJERTE SMILEFJES HJERTE HJERTE HJERTE DIN FOR ALLTID HJERTE HJERTE HJERTE åtte ganger til dagen.

På nettet har det florert med interiørblogger, mammablogger, matlagingsblogger og treningsblogger, og supermammaene som visper sammen en supersunn middag fra skrætsj med økologiske superingredienser mens de er ute og jogger med en unge i bæremeisen samtidig som de planlegger noe nytt, innoativt og smæsjing flott til hjemmet etter en dag på jobb hvor de har gjort en strålende karriere - har nådd over alt dette.

Jeg har aldri vært av dem som har fått til alt. Jeg suger på å jogge, selv om jeg prøver med ujevne mellomrom. En god unnskyldning er at jeg skjeldent greier å lokalisere mp3-spilleren, og når jeg finner den så er det ikke strøm på den.
Hjemmet mitt hadde aldri kommet i noe interiørblad, selv om jeg kan skryte av at jeg var i Stavanger Aftenblad sin boligavis for hmm 12 år siden med hybelen min. Det handlet riktignok ikke om tidsriktig innredning, mer om at det gikk an å lage et hjem der og. Nå er hjemmet mitt preget av håndavtrykk på vinduene og fargestifter på det meste av flater ellers.
Jeg er en skikkelig sukkerjunkie, jeg har alltid en masse ting jeg ville hatt gjort og like mange jeg burde ha gjort, men jeg rekker det faktisk ikke. Dessuten er jeg fantastisk flink til å påta meg flere ting enn jeg burde, og jeg lærer aldri.

Ingenting av dette er hemmelig, og egentlig så synes jeg at det er greit nok. Det er begrenset hvor mange timer det er i døgnet dessverre, hadde det vært flere så må jeg ærlig innrømme at jeg hadde prøvd å skvise inn en ekstra time med søvn.
Men det ikke alt jeg er like interessert i som resten av verden. Jeg gir katten i retrostil på møbler for eksempel, gi meg en sofa som er god i sitte i, og som jeg kan ligge på når det er for mange unger i senga mi.

MEN. Det jeg synes er kjipt, er at hele greia nå nesten har snudd til at en ikke skal kunne si at en har det bra.
Når jeg er på kontroll med ungene på helsestasjonen får jeg alltid spørsmål om jeg og mannen fortsatt er sammen, med et megetsigende "du-kan-si-det-til-meg"-blikk og medfølende stemme. Og blikket endrer seg liksom ikke når jeg sier at jo, vi er sammen og vi har det BRA sammen. Da kjennes det ut som at hun tenker "vil du ikke si det til meg?". Sukk.
Jeg har nesten slutta å si at jeg er super-matgeek som elsker å skrive menyer og leser oppskrifter til sengelektyre, for hvis jeg sier det så blir det ofte tyst og det kommer noe mumling fra samtalepartneren min sin side.
Og jeg elsker positive facebook-oppdateringer. Jeg elsker i det hele tatt positive mennesker! Ikke mennesker som lyger eller vil virke bedre enn de er. Men slike som vinkler ting positivt, og greier å smile med en gaffel i øyet.
Kaffi Latte`en kan være sabla god selv om mannen har oppført seg som en dust den dagen.
Det store tannløse smilet i barnesenga du våkner til kan være verdt HJERTE HJERTE HJERTE selv om klokka viser 04.33.
Og det må da for pokker være lov å si at du er lykkelig selv om ikke alt er så perfekt.

Nå skal en slå seg til ro med det en har, og ikke kjenne på jaget til at alt skal være perfekt. Men guess what! Vi har forskjellige tanker om hva vi er glade for, fornøyde med, og hva som gjør oss lykkelig.

Jeg har et kaotisk hjem som aldri er helt rent og ryddig. Men det er mitt hjem, min borg, mitt paradis.
Jeg har tre unger som kan hyle så det blør i øra, og jeg har rett som det er nedtelling til leggetid. Men de er det kjæreste jeg har, og jeg setter dem høyere enn mitt eget liv.
Jeg har en mann som ikke alltid gjør sånn som jeg synes hadde vært best, men han er den eneste mannen i hele verden jeg vil ha, han er den mest omtenksomme personen jeg noensinne har møtt, og jeg er så utrolig glad i ham.
Jeg har en jobb som kan gjøre meg sint og trist, men som jeg synes er verdifull, spennende og kjekk. Faget mitt interesserer og utfordrer meg, sistnevnte både på godt og vondt. Og selv om jeg jobber fullt og ungene går fullt i barnehagen så synes jeg at vi får masse tid sammen, til lek og læring, kos og krangling.  
Jeg har lange dager, mye som skulle og kunne vært gjort, alltid dårlig samvittighet for det som ikke blir prioritert.

Men vettu hva? Jeg har det kjempebra. Jeg synes at det vanskeligste med livet er at det er såå mye kjekt en kan gjøre, og at det ikke går an å gjøre på en gang. Og når jeg har gått noen omganger med meg selv, så har jeg greid å prioritere og slå meg til ro med det. I morgen prioriterer jeg kanskje annerledes, og da vil det være greit. Jeg elsker å ha mange baller i lufta.

Drit i alle andre. Hvis du er lykkelig, så skriv så mange hjerter du bare vil. Men ikke skriv at mannen er en dust og at du ikke har noe å leve for på face. Det har du en telefon og en venn for. Telefoner og venner kan også brukes til jublende glade nyheter og invitasjoner til latte-er. Eller cupcakes hvis du er av dem. Eller bare skravling i en rotete smulete sofa.

HJERTE HJERTE SMILEFJES.