Jul i mars

Barndomsminner påvirker de fleste ganske. Noen følelser og minner forfølger oss store deler av livet, både på godt og vondt. De kan bli fremkalt av lyder, lukter, situasjoner og hæppeninger, og sender oss 20-30-40-50 år rett bakover i tid et øyeblikk. Jeg gikk på en litt kjip smell her for noen år siden, der en politimann fikk meg til å føle meg som en uskikkelig unge igjen. Og det skjer fra tid til annen (ikke at politimenn pleier å irettesette meg så mye heldigvis, men at noen får meg til å føle meg som en unge igjen. Og ikke alltid på en sånn god springe-nedover-marka-så-fort-at-du-nesten-ikke-greier-å-holde-følge-med-degselv-måte (andre enn meg som gjorde det forresten??)).
Overnevnte episode med irettesettende politimann skjedde på veien mellom Sviland City og motorveien, jeg cruuuuuuiset avgårde, veldig gravid (det var ti dager før nr to kom), og rett før hadde jeg fnist for meg selv og tenkt at haha - hvis jeg blir tatt nå så kan jeg jo bare fæike en fødsel. Men neida. Når jeg ble tatt 400 meter seinere, fordi tankene hadde surra til et dypere sted og gasspedalen synkront hadde sunket ned mot gulvet, og jeg hadde bikka helt craaaazy 90 i 80-sona uten å være klar over det, da hadde fæike-en-fødsel-tanken forsvunnet sammen med selvtilliten min, og alt jeg greide å mumle frem var "Javel. Neivel. Åkei. Ja det var dumt". Hva skulle jeg ellers ha sagt? Nei du skjønner, jeg kjørte for fort fordi jeg tenkte. Uhm. Hvis en tar utgangspunkt i hypotesen om at menn ikke kan gjøre to ting på en gang så kan det være at han hadde kunne kjent seg igjen og gitt meg et sympatipoeng, men det var ikke verdt forsøket. Det kunne ha slått ganske feil ut og.
Kjære politimann. Det var pent av deg å skulle få meg til å føle meg bedre, men det hjelper ikke meg at du og har fått fartsbot. Gjør mot andre sånn som du vil at de skal gjøre mot deg, ikke vær kjip mot andre fordi noen har vært kjipe mot deg. Jaffal ikke for lusne nitti i ei åttisone. (Ta den store bukkende bruse som kommer bak meg, fra Lauvvik, han kjører som et svin).

Jul er en sånn en tid som for mange er knyttet til tradisjoner og nostalgi og barndomsminner uansett om de er gode eller dårlige. For meg har det vært mest noe en får prøve å komme seg gjennom. Når vi fikk barn måtte jeg derfor gå i tenkeboksen: Ignorere julefeiringa så godt det lar seg gjøre (altså spole fra september til februar. Lurer på om bjørnene og har dårlige juleminner, om det er derfor de går i hi og dropper hele sesongen. I så fall bears: Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan selv bestemme hva slags fremtid vi vil ha), eller kjøre flatt over the top? Well....det er ikke uten grunn jeg heter Overkill. Ikke er jeg noen bjørn heller, selv om noen glatt kunne forveksla meg med midtvinters, med vinterpels og julekiloene jevnt plassert. Det var mange grunner til at jeg valgte å virkelig FEIRE jul, ikke bare det å kunne spise julemarsipan i 2 1/2 måned.

Siden jeg var i gang med å ta valg uavhengig av tradisjoner, så var jeg litt selektiv når det gjaldt juleforberedelser også. Det måtte være kjekt. Er det ikke kjekt, så kan det utsettes til .... aldri. Julestjerna kan helt klart henges opp i et uvaska vindu (selv om jeg kjenner en del som er skeptiske til akkurat det, men det går an, helt sant!), det er viktig å kjøpe julepakker til seg selv i tillegg til andre (fordi jeg fortjene det. Har jeg nevnt at jeg er ganske kreativ? Det gjelder spesielt når det kommer til å finne på grunner til å belønne meg selv), advent = 24 dager til å gjøre noe koselig. (ikke til forskjell fra de 11 første månedene i året altså, bortsett fra at i desember heter kosen advent).

Noe har jeg lyktes med. For ungene vil GJERNE ha jul - HELE året.

De to minste er 2 og 4 år, og de synes det er helt ubegripelig at vi har jul bare en gang i året. Her er krav satt frem av mine to mine juleglade pirayafrøkner:

- Med mindre julaften er i DAG, så er det altfor lenge til (Det er ikke julegaver som gjør at de vil ha jul litt oftere. De hadde vært storfornøyde med hver sin pakke. Mammaen derimot, hadde følt seg lite elsket og ganske glemt med bare en pakke. Jeg elsker pakker. Pakker er aldri feil. Og kort. Og klemmer. Oppmerksomhet i sin helhet i grunnen. Noen som føler kallet og trenger adressa mi?)
- Det er driturettferdig at vi bare har juletre i desember. Det finnes massevis av trær som passer inn i stua vår. Generelt blir alle stuer bedre med juletre.
- Ja til mer sjokolade i adventskalenderen. Pakkekalenderen er en stor greie. For meg. Ungene er overlykkelige for de to dagene de får en liten sjokolade. Jeg legger min flid i å finne søte ikke-spiselige gaver de 22 andre dagene. Som de blir glade for, men ikke overlykkelige. Fem gram sjokolade hver derimot, der snakker vi overlykkelig. Kanskje blir det en sjokkiskalender til 25 kr fra Nille neste jul. Sukk...det er hardt for en Overkill-mamma å ikke ha Overkill-barn.
- Vi må øve på julesanger hele året. "På låven sitter nissen" er den mest populære sangen, og finfin som nattasang. I desember introduserte vi den. I januar kunne vi den ganske godt, etter at den gikk på repeat i hele byggefeltet når vi gikk julebukker. I februar begynner mammaen å bli litt lei, mens ungene er superfornøyde over å kunne hele. Syng en gang til da mamma! Nå har vi kommet til mars, og jeg er spent på hvor lenge dette varer. Jaaa nissen gjør et hopp. Nei mamma gidder ikke å hoppe nå. Ja du er flink til å hoppe. Åja du er nissen ja. Jeg trodde at nissen var på Nordpolen nå. Ja jeg husker når nissen kom på besøk til oss. Ja det var skikkelig kult. Nei jeg så heller ikke reinsdyrene, de sto nok på taket der han hadde parkert. Ja den lipsylen du fikk da var veldig fin. Ja nissen er snill. Og på en-to-tre-så var de vekk-vekk-vekk. Nei jeg kan ikke synge en gang til, nå var jo alle vekkvekkvekk.
- Risgrøt heter Nissegrøt hele året, og er pr mars fremdeles den mest populære frokosten/middagen/kveldsmaten. Nei kjære deg, det er frokost, du får ikke en dunge med sukker på. Javisst mamma skal finne kaMel til deg. Det heter kanel. Jo det er helt sant, det heter kanel. KaNNNNNel. Kamel er noe annet. Hvis du hadde hatt kamel i grøten, daaaa hadde vi snakket om "kelner det er et hår i suppa mi"-historie da.
- Det burde være lov til å gå julebukk oftere. Me har jo så kule naboa mamma, me ringe bare på døra også gjer dei oss snob! (Ja vennen. Etter at mamma har sunget for de med dere små lurenisser halvveis gjemt bak meg mens dere mumlet noen strofer inn i genseren min". Naboer = muteknapp på ungene, frem til de lukker døra)

Det er kjempekoselig med jul. Stearinlys, julegodis, omtanke, kreativitet, kos, fyr i ovnen, postkassa full av julekort, gode lukter, gode gjerninger, gode smaker, gode stunder.









Julebakst, julebakstsmaking, julebakstpynting, julekos










Vi velger jo til en viss grad hvordan vi vil ha det. Livet er faktisk ikke bare burde-burde. Krever det innsats allikevel? Jeppsipeppsi. Er det verdt det? Ja. Det er magisk.

Men nå håper jeg at Trollemor snart er tilbake på sengekanten.