Endelig helg

Det er utrolig kjekt å ha fått så store unger. Nå vet alle når jeg snakker til dem og VIRKELIG mener det, de kan uttrykke seg så det ikke er tvil om hva de vil frem til, de er lette å engasjere og med på alt. Mine små partners in crime <3

Som resultat av at det går an å strekke sengetiden litt på fredags ettermiddag OG at ungene hører noe bedre (etter), så har vi innført en mer eller mindre fast fredagsaktivitet: Vi går i bassenget.
Med en femåring som kan svømme og elsker å hoppe fra stupebrettene, en fireåring som begynner å bli trygg i vann med bademuskler og en toåring som synes at bading er kjekkest når en har et GODT grep i mammaen sitt - skjelett? De klørne går dypt jaffal.

Alle synes badinga er så kjekt at ethvert tilløp til sutring stilner når de blir påminte om at sure og trøtte barn ikke har noe i bassenget å gjøre. Jeg blir møtt av gledeshyl i barnehagen, og samtlige tilstede blir grundig informert om hva dagens aktivitet er. På veien hjem er vi i forhandlinger om hvorvidt vi skal spise middag først eller hoppe rett i badetøyet, men demokrati utgår og mamma tar et voksenpoeng med å trumfe gjennom middag først. Prioriteringen blir bekreftet av høylydte "Det RAMLE i magen min mammaaaaa!" før vi har fått av oss skoa engang.
For å spare tid/lade opp/sikre seg rett badehette/unngå totalt tap i diskusjonen spises gjerne middagen i alternative antrekk denne dagen.

I følge ungene tar det nesten like lang tid å rydde vekk middagen på fredagene som det gjør på julaften når gavene venter etterpå. Allikevel - når jeg "endelig" er ferdig så har de heller brukt tiden på å terge hverandre enn kle på seg. Oh joy. Etter en ny runde med spørsmål om de er for trøtte for bading/hvordan vi skal oppføre oss, så bærer det avgårde. Etter hvert går det mer og mer smooth i garderoben, og godt er det: Du føler deg ikke tøffest i verden når du står naken i en halvfull fellesdusj og tvangsvasker en såpeglatt sprellende hylende unge, samtidig som du prøver å holde et øye med at de andre to gjennomfører en godkjent kattevask, for så å tre førstnevnte inn i en badedrakt mens alle fire hakker tenner og har mest lyst til å krype inn i håndklærne og bli der, for så å roe helt ned og gli like fort inn i nå-koser-vi-oss-og-alt-er-kjekt-igjen-moduset som hun gjør når badedrakta er på. Også vet du at det skal gjentas om tre kvarter, når vi skal hjem igjen.

Neida, nå dusjer alle selv. Hårstrikkene forsvinner på mystisk vis hveeeer gang mellom badet hjemme og garderoben. Lurer på om det er SokkeTrollet som har utvidet bissnissen sin. Dermed blir det litt balluba når jentene skal ha alt håret inn i badehettene (æææææuuuu mamma, du LUGGE meg! Du gjørr det me vilje!). Så springer de avgårde på de våte flisene mens jeg roper tynt og panisk etter dem at de må være forsiktige så de ikke detter, i et lite øyeblikk lurer jeg på om jeg fikk vekk mascaraen i sted eller om jeg skal tilbringe den neste timen som vaskebjørn (jeg ender alltid opp som vaskebjørn, men glemmer det etter kort tid, og tenker at jeg plasker rundt og blomstrer og smiler til alle som smiler til meg, uvitende om at de smiler medlidende uten å tørre å si at jeg er svart til langt nedpå kinna). Siden det er ganske kaldt å gå halvvåt fra dusjen og opp til bassenget pakker ungene seg inn i håndklærne til vi kommer til bassengkanten for å unngå frostskader. Med litt flaks er det en tørr flik igjen til vi skal tørke oss etterpå, ellers gjør ungene en grundig jobb i å tørke de tidligere nevnte flisene på veien.

Selve bassengstunden er kvalitetstid. Kjempekos. Tilstedeværelse. Lek. Kommunikasjon. Bonding. Humor. Og til tross for hva mange tror: Den letteste delen av hele ettermiddagen. Da er alle i sitt ess, alle oppfører seg pent (kanskje ikke hvis du spør badevaktene da, men vi øver på at vi ikke skal rope HJEEELP for moro skyld), vi roer ned og trives i hverandres selskap.

Også studerer vi alle andre badegjester litt i smug, det er ganske morsomt. Forutenom når pirayaene kommenterer at mannen som står innen øres rekkevidde har baby i magen og sånn da. Det var ikke så gøy. Nesten like lite gøy som når de står i dusjen igjen etterpå og nistirrer på naboen, og jeg bare tenker "vent til du kommer i bilen med å kommentere, vent til du kommer i bilen med å kommentere ", mens jeg febrilsk prøver å distrahere dem til å slutte å stirre og utsette den kommentaren jeg SER at de har på vei. Heldigvis har mange av de gamle damene som går og svømmer fredags ettermiddag MYE humor. Og det er jeg veldig takknemlig for.

Hver alder har sin sjarm, det er det ikke tvil om. Det er galskap å ha tre så tette barn, men samtidig så inderlig fantastisk. Både for oss og for dem. Jeg liker ikke alle kommentarer om "bare vent til" (selv om jeg av og til sier det til veninner selv også, for å trøste dem), med henvisning om at ting blir lettere når de blir større. Noen ting blir lettere. Noen utfordringer blir erstattet med andre. Mye blir lettere bare fordi vi hopper i det og prøver. Jeg gleder meg til de springer ut og leker selvstendig, det innrømmer jeg gladelig. Samtidig så nyter jeg at deres førstevalg på en fredag er å bade og spille stigespillet med mammaen sin. Lykken er å kunne nyte nåtiden.

Jeg er en - om enn litt sliten - utrolig heldig mamma.