Omgangssjuka

Her for en tid tilbake fikk vi en ny runde med omgangssjuka. Det forundrer meg like mye hver gang hvor lite unger synes synd på seg selv når de blir syke. Ja, de synes det er vondt og ubehagelig, og ja de kan snakke med tynn synd-på-meg-stemme for å oppnå goder som raske kabohydrater eller en ny omgang med Karsten og Petra.
Men ikke sånn som meg. Som er døden nær. Som på det verste, når jeg ligger med hodet i do og spyr så hodet holder på å eksplodere og innvollene holder på å følge etter den gule gugga som bare kommer når magen er HELT tom, ikke greier å tenke at om et par timer blir det bedre. Selv om jeg VET at det BLIR bedre, hvis jeg graver forbi den dramatiske selvmedlidenheten og finner noe fornuft under der.

Torsdag kveld: Lykke kommer springende og sier at hun har vondt i halsen. Vondt i halsen KAN være halsverk, eller det kan bety vondt i ei tå. Aldri helt godt å vite. Hun satte seg på fanget og jeg spurte om jeg fikk se i halsen hennes. Hun gapte - og plutselig satt jeg med middagen hennes i fanget. Hun hadde spydd meg ned fra haka til gulvet. Mens jeg satt der med hendene fulle av spye kikket
Lykke fortumlet på meg og sa: "Mamma eg mista pølsene mine på deg". Så ville hun gå hjem igjen, så var alt greit. Det er en stund til vi skal ha pølser til middag igjen.

Påfølgende søndag kveld krabbet jeg riiimelig sliten til sengs, og rakk så vidt å lukke øya før jeg hørte en gurglelyd fra soverommet til de to andre pirayaene. Åhnei, har en av dem sølt vannglasset sitt ut nå da, var tanken min, der jeg subba ut i gangen med øynene igjen. I wish. Det var spye overALT! Bak senga (som veier 100 kg), på veggene (godt vi skal fikse det rommet i løpet av kort tid), i senga (Hello IKEA, vi ses seinere i dag på madrassavdelingen) og på gulvet. Jeg vet ikke når jeg først innså at katastrofen var et faktum: Når jeg sklei i spya eller når jeg kjente lukta av magesyre (eller hva det nå er som stinker sånn). Takk og pris for massive mengder med håndklær og vaskemaskin med ni kilos kapasitet. For det gikk noen håndklær i løpet av natta. Og noen kroner. Mellom hver spy-økt, når pirayaen fikk sove en liten halvtime, så satt jeg på ebay og trøstesjåppa og venta på neste omgang. Hvor lang denne natta egentlig var, ble tydeligere etterhvert når postkassa ble fylt opp. Hver dag. I flere uker.












(<-----mye fint på ebay)







Jaffal. Siste gangen jeg så på klokka var den nærmere sju, og jeg skjønte på søvnen til pasienten at det verste nå var over. Vi var utslitte begge to, og kollapsa i hvert vårt hjørne på sofaen. Fra en annen dimensjon hørte jeg at mannen sto opp med de to pirayafrøknene og at de gjorde seg klare for jobb og barnehage. Så gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før: Jeg hulkegråt innvendig mens jeg fremdeles sov utvendig. For fem meter fra meg spydde minsta ut kjøkkengulvet. You`ve now reached Level 3.

Når klokka var halv ni lå jeg å sov i sofaen med en pasient snorkende under teppet sitt ved min fotende, en pasient i armkroken, klar til å sikte henne over ei bøtte når hun begynte å gurgle igjen, to bøtter strategisk plassert, en iPad uten strøm med et oppbrukt visakort ved sin side, og en haug med håndklær overalt. Laaaaaangt vekke hørte jeg en utrolig irriterende lyd som ikke ville gi seg. Jeg vifta litt med armen rundt hodet, men det hjalp ikke. Så ble jeg irritert, for jeg skjønte at ungene kom til å våkne av den forbanna lyden. Størstepirayaen reiser seg opp og sa søvnig "Mamma telefonen din ringe". Steinfjes. Du tuller. Nå ringer de fra barnehagen og sier at sistemann har begynt på ny runde, og at jeg må hente henne. BUHUUUUUUJEGTAKLERIKKEMEEEEEEEEER!
Jeg kikker på displayet og blir litt forvirra når det står at det er jobben som ringer. Hva vil de meg? Bortsett. Fra. At. Jeg. Skulle. Vært. Der. For en time siden. Ops. Jeg er ikke for å være noe negativ, men det var vel like greit å konkludere med at dette bare ikke var min dag.

Derimot ble det dagen for å bli kjent med Lyse sin filmleie-portal. Og i ren omtanke for mine syke barn (host) sendte jeg sms til mannen og lurte på om han kunne ta med hjem noe digg. Det lå i kortene at jeg var nestemann ut, så da kunne jeg likegodt spise litt snop før jeg ble for kvalm.