tirsdag 16. oktober 2012

Svømmetur i oktober

Sol, blide unger, tur og godt selskap. Det er oppskriften for den perfekte søndag!
Åh ja, pluss på litt galgenhumor og litt (mer) tålmodighet (enn jeg hadde på søndag når uhellet var ute).

Sekken var pakket, nysteikte piroger var fremdeles varme i dinosaurtogetmetallmatboksene, jeg hadde huska drikke til alle unger og mammaen selv, kaffi OG kaffikopper (det er ikke en selvfølge...og foreløpig har jeg ikke vært så desperat at jeg har prøvd å drikke kaffi rett av termosen. Ikke se bort ifra at det skjer en dag), bleier og kluter, sitteunderlag osv osv. Våtservietter var vi i manko på, men det er lett å bomme av andre (mange fordeler av å gå mange på tur). Nå skulle det vise seg at VÅTservietter var det jeg minst av alt skulle trenge å tenke på =P

Blide mammaer (og noen pappaer. Pappaer på tur er gull. Sparker fotball og lager barkebåter og er magnet på ivrige unger. Luksus for en mamma med dagen derpåderpå) fant fort ut at vi måtte til toppen av arboretet, der det var sooool (ja vi er norske. Sol sol sol sol sol sol. Har jeg nevnt at det var sol? Riktignok fem grader, men soool!). Der var det og et vann, men det var jo ikke noen bekymring. Enda.
Dinosaurjegerne sprang i forkant, noen søte små satt i vognene sine (3,5 minutter med søvn i bilen er nemlig nok i følge min minste frøken), altså en finfin start.

Vi kom opp til toppen, fant en ledig benk, pakket ut mat og drikke og rigget oss til der. Ungene fant vannet, og foreldrene trekte kjapt etter. Vi må jo passe på. Jessda. Problemet er at de er så vanvittig kjappe. Og tyngdekraften er ganske imponerende sånn i praksis! Førstemann duppa hodet nedi før det var gått en time. Ingen hadde med seg reservedresser og sånt, men det gis allikevel gigapluss i margen til dem som hadde med seg et håndkle. Og siden det var sol (ja jeg måtte bare) så var det heller ikke noe problem å få lånt ei tørr lue til den lille lysluggen - det er jo ofte våte ører som får trekk som blir vonde, ikke tørre varme hoder (det er visst en varm affære å jakte på dinosaurer).
Det er noe usikkert når nestemann testa hvor våte sko kan bli, men min kjære gutt gjorde det skikkelig og hoppa uti til knærne. Og hadde det ikke vært for en kjapp pappa så hadde det nok blitt enda våtere. Bah. Dagens trim ble dermed fullfart marsj hjem, med ei som hadde sovna i vogna igjen, en stakkars badepiraya småløpende på siden av meg, og ei som satt på skuldrene/på vogna/på armen. Ja jeg skjønner at du vil gå selv, men vi vil gjerne rekke tilbake før alle de andre har gått.
Bytte tøy (hvordan greier noen seg med bare ett sett??), overlevere sovefrøken til sovemann som ikke fikk sove lenger, ta bil nr to og kjøre tilbake (i stedet for å bare gå ned til parkeringsplassen in the first place og kjøre hjem. Man tenker så logisk når man er stressa, dessuten har lengdemål aldri vært min sterke side).

Meeen vi kom oss tilbake til de andre, like blide. Selv om sola var vekke og tredje par gikk hjem med en gutt med rekordvåte bein når vi kom. Søndagstur med skiftordning kan man vel si!

Ting vi lærte denne dagen:
- Goretex holder imponerende bra.
- Angrybirdssko er stor suksess blant fireåringer, men ikke fullt så vannresistente som goretex.
- Kappahl sin vinterdress holder og veldig bra. Selv om skoa kunne tømmes og sokkene vris, så var buksa under dressen like tørr. Imponerende!
- Vann i oktober er ganske kaldt.

Tips til ting som kan være greit å ha med seg på tur:
- Mat. Masse mat, for andre sin mat smaker veldig ofte bedre enn den en selv har med.
- Drikke. En blir tørst av springmarsjer hjem for å finne nytt tøy.
- Sitteunderlag
- Våtservietter
- Kaffi. Koffein. Need I say more?
- Skift, fra innerst til ytterst, øverst til nederst.
- Håndkle
- Tørketrommel
- Skotørker
- Armringer eller redningsvest

Forresten så anbefaler jeg absolutt ikke arboretet til søndagstur. Det er nemlig utrolig irriterende når så mange andre står før oss i vaffelkøen. Så hvis alle bare går et annet sted så er det fint ;)

lørdag 13. oktober 2012

I mårå vennen min....

Fredag ettermiddag: Jeg er steinklar for partytime. For første gang siden vi fikk barn for over fire år siden har jeg jaget de andre i husstanden på dør til fordel for skjønne damer med klirrende poser. Tåteflasker stappes inn i skapet og proseccoflasker setter til kjølings. Primen dyttes bakerst i kjøleskapet og et utvalg av oster fremst, ritzpakkene erstatter tom og jerry-kjeksene i skapet. Ingen unger som jakter på øreringene mine, ingen grøtflekker på kjolen, ingen som kommanderer meg frem og tilbake. Jeg er sååå klar!

Jeg henter ungene i barnehagen i tretiden, og midterste frøkna er like trøtt som hver eneste fredag, selv om hun hadde kosedag aleine med mammaen sin i går. Sirena skjærer i øra og hun vil  i-n-g-e-n-t-i-n-g. Det er alltid like motiverende for helga når ungen må brekkes ned i setet og stroppes fast, samtidig som du roper muntert "god helg" til foreldrene som går bak deg (med betraktelig roligere unger).
Så følger en intens vræling hele veien hjem, der du er den verste mammaen og hun bare vil ha papahahahahahahahaaaaaaaaaaaaa (ropes med intens hulking).
Vel hjemme vil hun absolutt ikke utav bilen igjen, ikke ta av tøyet, ikke henge det opp,
ikke GÅ opp (du må bera meg mamaaaahahahahahahaaaaaaaaaaaa), ikke sitte i sofaen, ikke leke, ikke en gådd dæm sjitt. Men når vi først har kommet opp så skal hun bare sitte på fanget, og jeg får ikke gå noen steder. Og pappaen får ikke ta i henne en gang.

Denne fredagen går alt dette egentlig veldig bra, for huset er snart bare mitt. Hirr hirr. Stakkars mann, men allikevel: Hirr hirr.
Og når den fantastiske mannen min sier at han dropper å lage middag hjemme og heller lager det der de skal overnatte, da blir jeg så overlykkelig at jeg ikke engang husker om jeg tok meg tid til å gi ham en smellkyss når jeg følger dem ut i en full fart.

Huset blir utrolig stille når det bare er meg i det. Det kjennes så godt at jeg ikke engang setter på musikk før gjestene kommer. Ahhhhhh. (Og når gjestene kom måtte jeg ringe til mannen og få guidings på hvordan jeg fikk på musikk. Barnecd-spilleren, DEN kan jeg med. Men musikk for mennesker som er på min egen høyde? Nææh)
Det var riktignok ingen som sa noe, men hadde det vært meg som kom inn i huset på kveldingen der så hadde jeg trodd at jeg hadde gått feil. Gangen nede var støvsugd, og uten cherroxer med sandkasser i inn og ut så var den nesten like strøken dagen derpå og. Nesten ikke leker i stua, for de var trødd inn på rommene (ingen fare for at noen skulle oppdage det, for det var rimelig vanskelig å åpne de dørene med så overfylte rom). Og ikke minst, volumet. Dvs, det var kanskje litt misvisende. Men i stedet for å møte en lydvegg av tre pirayaer når du åpner døra, så fikk alle nå en oppklaring i hvem de har arva volumet sitt fra *rødme*

Før jeg la meg tenkte jeg: For en fantastisk kveld. I morgen skal jeg være en god mamma, gå på tur, leke, lese for dem, synge, gjøre det de vil. Være oppmerksom og omtenksom. Vi skal ha en kosedag.
Man er ikke særlig realistisk klokka fire på natta, med ukjent promille.

Dagen derpå ble turen avlyst, for Mathea hadde spydd kvelden før. Og ja Wenche - vi overholder karantena vettu ;)
Jeg var nesten på hulkingsen selv når de krangla og slåss og jeg innså at jeg måtte reise meg fra sofaen for å megle.
 Jeg lovet Lykke at jeg skulle lese for henne i morgen i stedet, for øynene gikk i kryss.
Jeg hadde et vagt minne om en gang i tiden - når dagen derpå betydde sove og spise junk og slappe av. Nå var det mer: Steike hamburgere med en unge klamrende til hver fot og en som klagde på at han ikke hadde fått nok lørdagsgodter, etterfulgt av: Eg ligissjedetmammaaaaa! Sukk. Kjære deg. Mamma er sliten og sulten. Mamma trenger hamburgeren sin. Kan du være snill å gå og leke til jeg er ferdig? Svaret var nei. Og hamburgere smaker fremdeles ikke godt kaldt, det har ikke endret seg disse årene jeg har vært ute av gamet.
Jeg hadde nedtelling til sengetid, og når sistemann sovna sendte jeg nattamelding til mannen (som hadde sin night out), og krabba til køys kvart over syv.

Men i morgen - DAAA skal vi ha kosedag. Tur og lek og lesing og synging og oppmerksomhet og alt sånt. Håper bare at alle sover i natt.

Gleder meg allerede vilt til neste gang! :-D