lørdag 13. oktober 2012

I mårå vennen min....

Fredag ettermiddag: Jeg er steinklar for partytime. For første gang siden vi fikk barn for over fire år siden har jeg jaget de andre i husstanden på dør til fordel for skjønne damer med klirrende poser. Tåteflasker stappes inn i skapet og proseccoflasker setter til kjølings. Primen dyttes bakerst i kjøleskapet og et utvalg av oster fremst, ritzpakkene erstatter tom og jerry-kjeksene i skapet. Ingen unger som jakter på øreringene mine, ingen grøtflekker på kjolen, ingen som kommanderer meg frem og tilbake. Jeg er sååå klar!

Jeg henter ungene i barnehagen i tretiden, og midterste frøkna er like trøtt som hver eneste fredag, selv om hun hadde kosedag aleine med mammaen sin i går. Sirena skjærer i øra og hun vil  i-n-g-e-n-t-i-n-g. Det er alltid like motiverende for helga når ungen må brekkes ned i setet og stroppes fast, samtidig som du roper muntert "god helg" til foreldrene som går bak deg (med betraktelig roligere unger).
Så følger en intens vræling hele veien hjem, der du er den verste mammaen og hun bare vil ha papahahahahahahahaaaaaaaaaaaaa (ropes med intens hulking).
Vel hjemme vil hun absolutt ikke utav bilen igjen, ikke ta av tøyet, ikke henge det opp,
ikke GÅ opp (du må bera meg mamaaaahahahahahahaaaaaaaaaaaa), ikke sitte i sofaen, ikke leke, ikke en gådd dæm sjitt. Men når vi først har kommet opp så skal hun bare sitte på fanget, og jeg får ikke gå noen steder. Og pappaen får ikke ta i henne en gang.

Denne fredagen går alt dette egentlig veldig bra, for huset er snart bare mitt. Hirr hirr. Stakkars mann, men allikevel: Hirr hirr.
Og når den fantastiske mannen min sier at han dropper å lage middag hjemme og heller lager det der de skal overnatte, da blir jeg så overlykkelig at jeg ikke engang husker om jeg tok meg tid til å gi ham en smellkyss når jeg følger dem ut i en full fart.

Huset blir utrolig stille når det bare er meg i det. Det kjennes så godt at jeg ikke engang setter på musikk før gjestene kommer. Ahhhhhh. (Og når gjestene kom måtte jeg ringe til mannen og få guidings på hvordan jeg fikk på musikk. Barnecd-spilleren, DEN kan jeg med. Men musikk for mennesker som er på min egen høyde? Nææh)
Det var riktignok ingen som sa noe, men hadde det vært meg som kom inn i huset på kveldingen der så hadde jeg trodd at jeg hadde gått feil. Gangen nede var støvsugd, og uten cherroxer med sandkasser i inn og ut så var den nesten like strøken dagen derpå og. Nesten ikke leker i stua, for de var trødd inn på rommene (ingen fare for at noen skulle oppdage det, for det var rimelig vanskelig å åpne de dørene med så overfylte rom). Og ikke minst, volumet. Dvs, det var kanskje litt misvisende. Men i stedet for å møte en lydvegg av tre pirayaer når du åpner døra, så fikk alle nå en oppklaring i hvem de har arva volumet sitt fra *rødme*

Før jeg la meg tenkte jeg: For en fantastisk kveld. I morgen skal jeg være en god mamma, gå på tur, leke, lese for dem, synge, gjøre det de vil. Være oppmerksom og omtenksom. Vi skal ha en kosedag.
Man er ikke særlig realistisk klokka fire på natta, med ukjent promille.

Dagen derpå ble turen avlyst, for Mathea hadde spydd kvelden før. Og ja Wenche - vi overholder karantena vettu ;)
Jeg var nesten på hulkingsen selv når de krangla og slåss og jeg innså at jeg måtte reise meg fra sofaen for å megle.
 Jeg lovet Lykke at jeg skulle lese for henne i morgen i stedet, for øynene gikk i kryss.
Jeg hadde et vagt minne om en gang i tiden - når dagen derpå betydde sove og spise junk og slappe av. Nå var det mer: Steike hamburgere med en unge klamrende til hver fot og en som klagde på at han ikke hadde fått nok lørdagsgodter, etterfulgt av: Eg ligissjedetmammaaaaa! Sukk. Kjære deg. Mamma er sliten og sulten. Mamma trenger hamburgeren sin. Kan du være snill å gå og leke til jeg er ferdig? Svaret var nei. Og hamburgere smaker fremdeles ikke godt kaldt, det har ikke endret seg disse årene jeg har vært ute av gamet.
Jeg hadde nedtelling til sengetid, og når sistemann sovna sendte jeg nattamelding til mannen (som hadde sin night out), og krabba til køys kvart over syv.

Men i morgen - DAAA skal vi ha kosedag. Tur og lek og lesing og synging og oppmerksomhet og alt sånt. Håper bare at alle sover i natt.

Gleder meg allerede vilt til neste gang! :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar