Vi pynter til påske

Mine unger kommer enten til å bli superkreative kunstnerspirer eller grine for hver formingstime på skolen. Sånn er det å ha en veldig entusiastisk mamma som bare ELSKER å dille med alt mulig, som har en hjerne som alltid står på "høygir", og som synes at overkill er akkurat passe. Foreløpig går det greit med litt lokking og luring og distrahering og ingen sure miner for mye grising. Litt maling på arket, litt i munnen, litt på påskeegget, litt på ermet. Også tørker vi godt av oss på gensermagen etterpå. Pyttsann, vaskemaskina går jo døgndrift uansett, en malingsskvett til eller fra gjør ikke noe.

Før jul leste jeg om foreldre som gjemte vekk den julepynten som ungene lagde. Den fikk ihvert fall ikke stå i stua med kjøpepynten. Heldigvis ble det en stor diskusjon, for det gjorde meg litt lettet at ikke alle synes at stein-nisser med skakke øyne, noen random penselstrøk her og der, ei velplassert fjør, en liten forflytning av alt etter en tur i gulvet - er sjarmerende. Jeg elsker det ungene lager i barnehagen, og jeg fortsetter GJERNE hjemme. Nå passer disse små kreasjonene godt inn hos oss da. De glir liksom natulig inn i landskapet med de malingsflekkede stolene, spisebordet med alle hakkene i, den påbegynte collagen på kjøleskapet, vindusmaleriet som jeg har glemt å vaske vekk i ca to måneder nå, og badedøra som Mathea har pynta. Jeg vet jo at ikke alle har samme...design...som oss. (men jeg vet IKKE hvordan de greier å la være å få det sånn!)

Siden 2010 har jeg hatt dilla på påskeegg (nei, ikke bare Freia sine. Sånne gøye som vi kan male på og). Det over, med tigerklistremerker, laga Kasper i 2010. Han var da hmm 17 mnd ca. Veldig enkelt og med litt hjelp, men et godt minne for meg om den tiden jeg endelig følte at jeg mestret å være tobarnsmor. Lykke var nemlig en liten babypudding på den tiden, hun lå på et teppe på bordet mens jeg og Kasper satt på hver vår side og laga påskepynt :)
Vi lager ikke så veldig mange egg hvert år (tatt i betrakning at vi begynner å bli en stor familie jaffal), men de vi lager tar vi vare på. Noen omkommer dessverre i tusen knas, siden fru Klumse og klumsefamilien hennes sliter litt med the gentle touch. Det siste gikk nettopp i knas når det viste seg at jeg hadde limt det fast til bordet. Ops. Det hadde blitt skikkelig kult hvis det hadde overlevd, jeg lover.
Andre får fatale skader når vi står med lilla ballonghode og iherdig PFFFFFFFFFFFFFFFF-er mens vi prøver å blåse eggeskallet tomt. I fjor blåste faktisk mannen dem tomme med kompressor. Det første egget EKSPLODERTE, men etter det så fikk han taket på det. Kan tro det var en fornøyd mann da, som kunne være litt verktøyhandymann og ikke bare gjøresomfruenberomfordihanersnilloggodselvomdetegentligikkeerdethanharmestlysttil-mann.

Og for de minste (eller mest klumsete), eller for noen av kreasjonene som krever litt mer fleksibelt materiale enn eggeskall - så finnes isoporegg (også kalt pyse-egg. Men det er ikke noe å skamme seg over. Jeg nærmer meg 33 og trives veldig godt med isoporegg, de går det nemlig an å lime fast i bordet og få løs igjen i nesten bare en bit). Noe for alle og enhver altså. Ingen pfff-ing eller eggedosis i taket blir det heller.

Det er greit å forberede seg litt FØR ungene setter seg til bordet, ellers er de leie (eller har malt både bord og gulv) før du har funnet frem egga. Husk vaskekluter (mammaaa! Mathea spise maling igjen!). Mange vaskekluter (mamma egget hoppa på meg! Uæææ Mathea malte på meg!!). Og gulvkluter. (oiii mamma malingen datt!). Det er absolutt ikke nødvendig å styre aktivitetene, for det ungene lager - blir dritkult. Det er forskjell på å ikke styre og å hjelpe, for det å tenke og skape sammen er kjekt! 

Og hvis noe blir veldig...halvferdig...så går det jo an å fullføre, uten å utslette barnets preg på produktet.

Dessuten er det ingen skam å fortsette når ungene har lagt seg. Hvem har sagt at påskeegg bare er for barn?

Når vi er ferdige så roper vi på pappa (hvis han ikke har vært med). Han møtes av tre par barneøyer og et par mammaøyer som lyser forventningsfult når han kommer. Fornøyde, stolte, glade. Ikke to øyne står på linje, ikke ei fjør står beint. Men kule - DET er de! Kuleste egga i omegn!

Innen pinse har vi fått vekk såpass mye malingsflekker fra bord og stoler at vi kan sitte ved spisebordet med hvite. Nei. Lyse. Nei. Ikke nødvendigvis bare svarte klær igjen.

Og når vi har kommet så langt så har nok mammaen en masse tanker og ideer om hvilke egg vi kan lage neste år. I år lager vi superegg og spidermanegg (hvor er miniedderkoppene fra Halloween nå forresten? Ikke i Halloween-kassa jaffal. Der var det bare masse annet oppi som er kult på Halloween, men ganske skummelt rett før påske. Jeg skvatt seriøst når jeg stakk hånda nedi og løfta opp en diger edderkopp. Grøss. Grøøøøøss!).

Størstepirayaen har dessuten bestilt batman-egg, så vi får se om vi får det til.

Du vet at det er rett betjening til rett (hobby)butikk når du ber om rød og gul filt og forteller at du skal lage supermann-kapper til påskeegg, og de bare nikker anerkjennende, i stedet for å smile fint mens de rygger mot døra mens de skriker PSYYYY-KOOOO-TIIIIII-SSSSSSK!!! inni seg mens de febrilsk trykker 113 i smug bak ryggen.

Jeg fikk G i forming. Eneste dusteG-en jeg noensinne har fått. Up yours, formingslærer.