tirsdag 26. juni 2012

Sosialt på badet

Når min eldste ble så stor at han bare sov en lur på dagtid, og den luren foregikk i vogna når vi trillet tur, begynte jeg å dusje med ham plassert i badekaret. Gjennom sjamponering og innsåping og spyling sang jeg bæbælillelam høyt og skjærende mens jeg gjorde masse ablegøyer så lillegullet mitt skulle ha tålmodighet nok til jeg var ferdig. Det var den gang det var rolig å dusje.

Når jeg nå prøver å lure meg inn på badet, blir jeg enten bøsta på veien inn eller i det jeg lukker døra. Snakker meg om å høre det de vil høre, for pappaen som roper i bakgrunnen at mamma kan få være i fred på badet, DET hører de IKKE. Men det ørlille dunket når jeg lukker døra forsiiiiktig inntil, DET hører de.
MAMMA DUSSSEEEEE! Eg vil værme? Eg og vil MENEE (Lykke sin versjon av værme).
Før jeg fikk unger synes det var litt frustrerende å gå på besøk til folk som ikke hadde nøkkel til dodøra. Dette huska jeg på når jeg fikk unger selv, så den lå bare litt diskret vekkgjemt, men allikevel greit tilgjengelig. Så fant klatremusa ut at det var veldig gøy å låse døra, og siden mammaen ikke synes noe om å klatre gjennom badevinduet for å redde innelåste klatremus med nøkler i vranglås så ble den lagt på et lurt sted. Så lurt at jeg ikke vet hvor selv. Dermed står det reelle valget mellom å springe inn og ut av dusjen og lukke døra for illsinte vrælende unger som blir jaga ut men kommer inn igjen som iherdige små bomeranger, eller jeg kan gjøre det beste (dvs alternativet med lavest vræle-grad) og godta tilskuere med en gang.

- Mamma skal du æsje?
- Nei, mamma skal bare tisse. Det er ikke lov å tisse i dusjen vettu.
- Åja. Få seeee! Få papir! Skal eg tørke deg mamma?
- Takk det går fint vennen min, mamma greier selv. Mamma har øvd på det i over tretti år.

Så var det av med fillene. Jeg slutta å veie meg med ungene tilstede når jeg ble speila: Plutselig oppdaget jeg at de niholdt seg fast i vasken og såvidt var borti vekta mens de holdt på å le seg ihjel av denne morsomme leken til mamma. Ops. Rødme rødme. Da ble vekta sparka godt innunder vasken.

Hvis Mathea skal være med må hun ta av tøyet og krabbe på et håndkle på gulvet, ellers blir det så vått at hun sklir og detter. Og det SVIR i øya å skulle stå i dusjen med sjampoen halvveis utav og trøste en lei liten frøken.
Kasper, kan du sitte fint på krakken? Nei ikke ta verktøy av buksa til pappa. Nei legg på plass. LEGG PÅ PLASS KASPER! Du og Lykke. Hallooo, mamma ser dere! Ja den var skikkelig kul, men den er pappa sin og han trenger den på jobb. Jo det gjør han. Ja du kan ønske deg sånn til bursdagen. Ikke skru på badeskapet! Nei ikke kom hit Lykke, da blir du våt på sokkene! Kan du ta av deg sokkene siden de er våte? Kasper LUKK DØRA ETTER DEG! Nei Lykke du må sitte fint der borte, NEI NEI NEI IKKE KOM INN I DUSJEN TIL MAMMA! Kan du sitte der? FÅ PÅ LYSET IGJEN KASPER! Ja så kan dere pusse tenna! Jaaa pusse tenna. Nei ikke så mye tannkrem! LEGG FRA DERE TANNKREMEN! Nå er mamma ferdig. LUKK DØRA ETTER DERE! Ikke krangle. Nei ikke fekte med skrujerna til pappa, legg de på plass sa jeg. Legg de på plass! Jo!

Neste magnet for ungene er når mamma skal sminke seg.
- Eg og vil male mamma!
Så nå får alle tre hver sin rougekost, men bare mamma får maling på.

En ting er at badet vårt kommer til å virke kjempestort når stellebordet vår en gang ryker. En annen ting er at det kommer til å virke GIGASTORT når jeg en gang får badet for meg selv igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar